Viltgodt

Lyst til å lære om den sunne, tilgjengelige maten som omgir oss i hverdagen? Det er ledige plasser på kurset Fjellner og jeg holder 11/6. Påmelding i linken under. Håper vi sees! 🌱

https://oosn.soppognyttevekster.no/nettbutikk/arrangement/varens-ville-vekster/

15295087357421744205.jpg

Vårens ville vekster En del av Norges sopp- og nyttevekstforbund

Har du lyst til å lære litt om alle de grønne ville spiselige vekstene som vokser ute nå? Bli med oss på sankekurs torsdag 23. mai kl 17, Oslo 💚🍀

https://www.viltgodt.no/kurs-i-sopp-og-nyttevekster/

Misosuppe med vintersopp Misosuppe er en rask og enkel varmende suppe som passer perfekt sammen med sopp eller vintersopp. Har du ikke vintersopp så bruk annen sopp, tørket eller fryst. I aller enkleste form kan suppa lage…

Nå er det muligheter for å finne vintersopp her på Østlandet. Lurer du på hva slags sopp det er og hva du kan bruke den til kan du sjekke her.

https://www.viltgodt.no/vintersopp/
https://www.viltgodt.no/japanske-pannekaker-med-vintersopp/
https://www.viltgodt.no/vintersopp-pa-hummus/

Teller ned til denne spretter i slutten av april og i begynnelsen av mai. Spisslønnblomster er anvendelig til mye, slik som her;
https://www.viltgodt.no/pico-de-gallo-med-spisslonnblomster/

VILL-LUKE 24 🍄 TRAKTKANTARELL
De er mange, er lett å bli kjent med og er meget gode. Traktkantarell kommer for fullt i september og har sesong til langt ut i november, helt til snøen kommer. Men bli ikke overrasket hvis de kommer allerede i august. Selv frosne sopp går i kurven, tines opp og tilberedes eller fryses videre i fryseren. På grunn av den gulbrune og gråbrune fargen er soppen ikke lett å se mellom lyng og mose, men når du først har fått øye på én, åpenbarer de andre seg. Det vokser alltid flere traktkantarell sammen, og de danner store buer eller ringer. Du finner dem lettest i gammel granskog, men også i løvskog. Hatten har traktform med ujevn hattekant og grågule nedløpende ribber. Stilken er glatt hul og grågul/olivengul. Du kan bruke hele soppen, og den er sjelden markspist, men det kan være greit å sjekke om det er rusk og rask eller levende kryp i den hule stilken. Traktkantarell er en skikkelig smaksfavoritt, og så lett både å tørke, oppbevare og tilberede. Den egner seg veldig godt i supper, sauser og gryter. Traktkantarell kan lett forveksles med gul trompetsopp. Det gjør ingenting, den er veldig god og kan tilberedes på samme måte som traktkantarell. Gul trompetsopp har oransje stilk, og hvis du sammenligner ribbene under hatten, vil du se at ribbene til gul trompetsopp nærmest er nedslitt og borte. Man kan fort bli fristet til å plukke effektivt og røske med seg mange traktkantareller av gangen, men vær oppmerksom på at spiss giftslørsopp vokser i samme habitat (granskog, mose og blåbærlyng), og den kan til og med vokse innimellom traktkantarellene. Spiss giftslørsopp er en dødelig giftig sopp, så rådet er å plukke én og én traktkantarell, eller plukke på en måte som sikrer at du har full kontroll på hver sopp som går i kurven. De ligner ikke på hverandre og det er lett å lære seg forskjellen. Det anbefaler jeg deg å lære! 💚Denne teksten er fra boken Vilt Godt Sopp, som har mange oppskrifter og beskrivelser av gode matsopper. Er du interessert i å lese og lære mer finner du boken hos de fleste bokhandlere 💚

VILL-LUKE 23 💚 SVARTHYLL
Svarthyllblomster, også kalt hylleblomster, byr på en herlig duft av konsentrert sommer noen korte uker i juni. Den har mange kremhvite, små, søte blomster tett i tett i store skjermer. Da er det bare å hamstre inn sukker og sitron … og litt champagne. Hylleblomstsaft, enten naturell eller blandet med bobler eller noe sterkere, er meget forfriskende. Lager du mye saft, kan du fryse den ned på plastflasker. De små blomstene kan i mindre mengder fungere som kakepynt eller dryss i salater, og blomsterskjermene kan dyppes i frityrrøre og friteres gylne med melisdryss på. Du kan også tørke blomsterskjermene og brygge deg te på dem senere. Svarthyll kom til Norge en gang før middelalderen og har siden vært en viktig kultur og medisinplante; blomster og bær har vært til hjelp for mange og for så mangt. Den har et godt rykte for å styrke immunforsvaret og virke febernedsettende. Ulike svarthyllprodukter er å få som kosttilskudd både på apotek og i helsekostforretninger, så disse blomstene og bærene er det ekstra lurt å sikre seg. Nordmenn har i de senere år blitt ivrig til å sanke og safte hylleblomster, og gleder seg over den gode smaken. Hos våre kjære naboer er bruken mye mer utbredt, selv på Ikea kan du få kjøpt «flädersirup» og «flädersyltetøy», og jeg har harryhandlet Ramlösa med «flädersmak».Svarthyll er et lite tre – eller en høy busk om du vil – ca. 5 meter høyt med ulikefinnete blader og grå og furet bark. De vokser forvillet, gjerne i gamle kulturlandskap og nær gamle hager langs kysten i hele Sør-Norge. Hele treet er faktisk svakt giftig og inneholder en plantesaft som kan gi magesymptomer, bortsett fra blomstene og bærene (steinfruktene). Men steinene i bærene er svakt giftige og må derfor varmebehandles før bruk. Bærene er fine til saft, saus og gelé, men følg med når de er modne; fugler elsker disse bærene og rensker et tre før du rekker å hente noe å sanke i. 💚 Denne teksten er fra boken Vilt Godt, som har mange oppskrifter og beskrivelser av gode nyttevekster. Er du interessert i å lese eller lære mer finner du boken hos de fleste bokhandlere 💚 Gyldendal Norsk Forlag

VILL-LUKE 22 SVART TROMPETSOPP

Dette er en sopp som står meget høyt på ønskelisten. Finner jeg den, blir det hallelujastemning i skogen! Men den er jammen ikke lett å få øye på! Jeg skylder på at svart trompetsopp er nokså liten, tynnkjøttet, mørk og ligner mest på dødt løv, råtne kongler eller annet rusk og rask. Den vokser i grupper, alltid flere sammen, og finner du først én, er det derfor lurt å se seg rundt etter flere. Trompetsoppen er litt lik en traktkantarell i form og størrelse, men har mer trompetform. Hovedsesong er fra august til oktober, og du finner den i hele Sør-Norge, men sjeldnere i Trøndelag og Nordland. Følg med i næringsrik og kalkrik skog, i både bar- og løvskog, særlig i mose og løv. Svart trompetsopp har en mild og god lukt, og den smaker aldeles nydelig. Men kutt av den nederste delen av stilken, den kan være litt besk. Steker du den naturell i smør med salt og pepper, kan den drysses på det meste, eller spises alene. Men stek forsiktig, soppen er veldig tynnkjøttet og kan fort bli overstekt. Den aller beste råvaren skogen har å by på, må behandles med andakt. Svart trompetsopp gir en ekstra dimensjon i sauser, gryter og supper, og den passer særlig godt til viltretter. Den beste måten å konservere den på er tørking. Knus og dryss i sausen, eller legg i bløt, klem av vannet og stek i smør. Neste rett på ventelisten er å blande den inn i pastadeigen og lage svart trompetsopp-tagliatelle. Svart trompetsopp har ingen forvekslinger, men det er av og til litt vanskelig å se om soppen er blitt for gammel eller ei, den har jo samme farge gjennom hele livet. Den skal lukte godt og være fast og tørr i det tynne kjøttet sitt. Det finnes også en gul trompetsopp. Den likner ikke svart trompetsopp, men forveksles derimot ofte med traktkantarell. Ingen grunn til bekymring, for gul trompetsopp er også en veldig god sopp. Stilken og undersiden til gul trompetsopp er litt mer oransje, og den har ikke så tydelige ribber som traktkantarell, er nesten glatt/slett i forhold. 💚 Denne teksten er fra boken Vilt Godt Sopp, som har mange oppskrifter og beskrivelser av gode matsopper. Er du interessert i å lese og lære mer finner du boken hos de fleste bokhandlere 💚 trompetsopp

VILL-LUKE 21 💚 LØKURT
Små, hjerteformede blader som titter frem allerede sent i mars / tidlig april og leverer utover sommeren til sent på høsten. «Garlic mustard», som den heter i England, er et veldig beskrivende navn, syns jeg – hvitløksennep, løksmak med skarp snert. Om du gnir på bladene, tar du ikke feil av lukten eller planten. Løkurt
har nok kommet litt i skyggen av ramsløk, men det er det ingen grunn til. Denne er kjekk å lære seg. Den liker seg i veikanter, hager, parker, hekker og løvskog. Ellers så finner du den kystnært fra Svinesund til Trøndelag og spredt videre nordover. Løkurt er i spredning og lett å dyrke for dem som vil lage sin egen bestand.
Den blomstrer tidlig på sommeren, i mai/juni, med hvite, små blomster. Den er toårig, og det første året er løkurten kun en bladrosett med tannete, hjerteformede blader. Det andre året kommer blomsterstengelen og mange hvite blomsterklaser som etter hvert omdannes til mange lange frøskulper. Bladstenglene
er ofte litt rødlige. Hele planten kan spises, og blader finner du fra mars til sen høst, men som med de fleste arter er bladene best som unge før blomstring. Umodne skulper og blomster kan også brukes. Og roten, den skal smake litt som pepperrot, men jeg har ikke smakt den selv. Løkurt passer best å bruke rå eller
tilsettes sent i gryten, da smaken kan tape seg ved lang varmebehandling.💚 Denne teksten er fra boken Vilt Godt, som har mange oppskrifter og beskrivelser av gode nyttevekster. Er du interessert i å lese eller lære mer finner du boken hos de fleste bokhandlere 💚 Gyldendal Norsk Forlag

VILL-LUKE 20 🍄 VINTERSOPP
Dette er soppen for den som ikke vil parkere soppkurven i vintermånedene! Sesongen for vintersopp starter i september og varer til april, men i høstmånedene kommer den kanskje litt i skyggen av annen sopp. I de kaldeste periodene blir det vel tøft selv for vintersoppen, men i mildere perioder med tøvær er det
muligheter på røtter, stammer og greiner til døde og døende løvtrær. Vintersopp er en vedboende sopp og nedbryter. Den liker seg først og fremst på osp og selje, men også på alm, bøk og hassel, gjerne langs elver hvor det er litt fuktig. Jeg anbefaler å ha med stige eller å ha gode klatreegenskaper; soppen liker seg også høyt oppe på stammene. Den vokser i knipper og kan opptre i store grupper der den trives. Du finner den i hele landet, også helt opp mot høyfjellet. Vintersopp høres ut som en samlebetegnelse for sopp som vokser om vinteren, men det er en egen art, dog er det varianter innen arten: langsporet vintersopp
og blek vintersopp, som begge er spiselige. En annen variant er den dyrkede «enoki», også kalt «enokitake», som du gjerne finner i asiatiske butikker: et stortknippe av masse kritthvite, lange og tynne småsopper tett i tett. Den er faktisk en foredlet og fremdyrket versjon av vintersopp, men veldig ulik utseendemessig. Vintersoppen er mild og god på smak, og å steke den i smør med salt og pepper blir aldri feil. Det kan være at vintersopp er midt på treet, men uten konkurranse fra andre sopp og krydret med gleden av å finne noe på vinteren, så blir det til sammen topp! Men stilkene kan du med fordel fjerne før tilberedelse. Det er spennende å prøve vintersopp i asiatiske retter siden enoki er veldig populær i det asiatiske kjøkkenet. Vintersopp skal også være god syltet, det må te**es.
Finner du mye, så frys den, det tåler den bra. 💚Denne teksten er fra boken Vilt Godt Sopp, som har mange oppskrifter og beskrivelser av gode matsopper. Er du interessert i å lese og lære mer finner du boken hos de fleste bokhandlere 💚

VILL-LUKE 19 💚 BERGMYNTE
Nest etter karve har tørket bergmynte vært den mest anvendte krydderurten her til lands. Bergmynte er vår ville oregano, som opprinnelig kommer fra middelhavslandene. Klimaet vårt kan ikke måle seg med Middelhavets. Derfor har vi er en mildere utgave bergmynte her, på langt nær like skarp, men den innehar den samme gode aromatiske, krydrede smaken. Særlig blodmat og kjøttmat ble krydret med bergmynte. Sammen med timian, sar og merian var bergmynte en av de fire pølseurtene som satte smak på mang en pølse. Også i ølbrygging har den vært benyttet for å fremme gjæringsprosessen, på samme måte som humle. I våre dager er det ofte pasta og pizza vi krydrer med bergmynte eller oregano. Ovnsstekte grønnsaker, rotfrukter, paprika, tomat og aubergine er perfekt følge.
Den er god å blande i sauser, supper, gryter, marinader, kryddersmør, ost, vinaigrette, dipper og dressinger. Både friske blader og blomster kan brukes, og selvfølgelig er de gode å tørke. Bergmynte finner du på Østlandet langs kysten nord til Trøndelag, og mer spredt videre nordover. Den er flerårig og trives på berg, tørre skrenter, kratt og ur på kalkrik og solrik grunn. Planten er buskaktig og kan bli opptil 60 cm høy med mørkegrønne, eggeformede, motsatte helrandete blader og mange lilla, rødfiolette, rosa og blekrosa, små blomster som sitter i kvaster, og som danner små halvskjermer. Har du balkong eller hage, så anbefaler jeg deg å plante bergmynte. Den tåler skrinn jord og tørke og klarer seg utmerket på egen hånd og leverer kulinariske smakebiter hele sommeren. Bergmynte tiltrekker seg masse bier og sommerfugler og jager bort maur og andre plagsomme insekter. Blomstrer i juli, august og september. Smakfull og vakker! 💚 Denne teksten er fra boken Vilt Godt, som har mange oppskrifter og beskrivelser av gode nyttevekster. Er du interessert i å lese eller lære mer finner du boken hos de fleste bokhandlere 💚 Gyldendal Norsk Forlag

VILL-LUKE 18 🍄 RØDSKRUBB
Skrubbene hører til i rørsoppfamilien, og rødskrubb er en av 13 skrubber i Norge. Dette er store og kjøttfulle sopper, og alle danner sopprot med utvalgte tresorter, rødskrubb danner sopprot med bjørk. Under bjørk og særlig i bjørkeskogen på fjellet kan du finne mange store, fine rødskrubber – men også brunskrubber. Jeg vil påstå at flere av skrubbene jeg har funnet på fjellet, var opp mot 20 cm i diameter over hatten, og da blir det store spørsmålet: Hvor mye orker du å bære med deg hjem? Ha alltid med noen ekstra nett, og fyll de unge, faste soppene i sekken, se på det som en treningsøkt. I slike overflodstilfeller anbefaler jeg å tørke den delen av fangsten som ikke går i gryta, da har du gode minner utover vinteren. Rødskrubb er en god matsopp uten noen nevneverdig lukt og med mil og nøytral smak, men den krever varmebehandling på minimum 15 minutter for å unngå mage-tarm-reaksjoner. Varmebehandlingen ødelegger giftstoffene som er i den rå soppen. Vanligvis pannesteker jeg sopp etter en sopptur, men å steke en rødskrubb i 15 minutter gir ikke et godt resultat, soppen blir svidd og svart som kull. Men ved å la rødskrubben steke til den blir sprø og gyllen, og etterpå la den koke med i fløte, saus eller kraft, er det enkelt å overholde varmebehandlingstiden. Varmebehandlingstiden gjelder også for tørket rødskrubb. Du kan også avkoke rødskrubb i 10 minutter og steke den godt etterpå. Rødskrubben passer også veldig godt sammen med annen sopp, og særlig i fløte. Skrubber er tallrike over hele landet. Hattefargen varierer fra hvit til oransje, rød, grå, brun og svart. Alle har skrubbete stilk à la svarte skjeggstubber, men også hvite skjeggstubber forekommer. Det er flere skrubber med rød hatt, som ospeskrubb og bartreskrubb. Navnet forteller hvilke trær de har sopprot med. Du vil se at soppkjøttet til rødskrubben lynraskt blir blått til blåsvart når du kutter den. Dette skyldes at et enzym i soppen reagerer med oksygen. Dessverre forblir den mørk, og det ser kanskje ikke så appetittlig ut, men det har ingenting å si for den gode smaken. 💚Denne teksten er fra boken Vilt Godt Sopp, som har mange oppskrifter og beskrivelser av gode matsopper. Er du interessert i å lese og lære mer finner du boken hos de fleste bokhandlere 💚

VILL-LUKE 17 💚 STRUTSEVING
I slutten av april og i begynnelsen av mai titter strutseving opp mellom hvitveis og ramsløk. Jordtemperatur på 7 grader er signalet, da ruller de ut bladene sine. Det er nesten så du kan se at de vokser, mange centimeter per døgn. Derfor gjelder det å være raskt ute, det er i utrullingsfasen skuddene er gode, mens de ser ut som snurringer, før de blir til store, vakre bregneblader. Mellom 5 og 10 cm lengde er perfekt. Da kan de brekkes av som asparges og sammenlignes gjerne med det. Smaksmessig er det en blanding mellom agurk, asparges og okra. Sylting, damping, steking, woking og frityrsteking er gode måter å tilberede dem
på. Dessverre mister de noe av den vakre, fine grønnfargen ved varmebehandling. Strutseving bør ikke spises rå eller lettere kokt, da det kan føre til uvelhet. Sett ovenfra danner strutsevingskudd og blader en symmetrisk rosett (i motsetning til ormetelg). Inne i rosetten vokser det opp en eller flere sporebærende blad
som er karakteristisk for strutseving. Disse er mørkegrønne og blir etter hvert mørkebrune og står alene igjen sent på høsten når bregnebladene er visnet ned og snøen kommer. De brune sporebærende bladene er en god ledetråd for å finne ut hvor de vokser der de titter opp av snøen. Strutseving har ikke sporehus under bladene slik som ormetelg har (det er de små sorte prikkene som er på baksiden av bladene). Den er en vakker og stor, grønn bregne som kan vokse i stor bestand, faktisk Norges største bregne med sine 170 cm. Før du setter i gang sankingen, husk at strutseving kan forveksles med andre store ikke-spiselige bregner som ormetelg. Du må lære deg forskjellen på de to. Og husk å ikke plukke mer enn ⅓ av skuddene per bregne, da får den mulighet til å leve videre i mange år. Jeg syns bregner er så vakre og har derfor mange strutsevinger i hagen sammen med sisselrot og ormetelg. De trives spesielt godt i skyggen og liker å ha det fuktig. Jeg har ikke hjerte til å spise dem på våren, da får jeg heller ta en tur i skogen, langs bekker og elver, på fuktige steder i slutten av april og i begynnelsen av mai.
💚 Denne teksten er fra boken Vilt Godt, som har mange oppskrifter og beskrivelser av gode nyttevekster. Er du interessert i å lese eller lære mer finner du boken hos de fleste bokhandlere 💚 struthiopteris Gyldendal Norsk Forlag

VILL-LUKE 16 🍄 STUBBESKJELLSOPP
Som navnet tilsier, er dette en sopp som stort sett vokser på stubber. Stubbeskjellsopp er en nedbryter og lever av døende trær, stubber og kvister. En knippesopp, ikke så veldig stor, men ofte med mange sopper sammen, tett i tett. Hatten er gul i midten og brun ytterst, og derfor er det mange som kaller den for speileggsopp – fordi den kan minne om et lite speilegg. De fleste går forbi disse, og det er ikke så rart, en gjeng brungule småsopper på en stubbe fristet ikke meg heller, inntil for noen sesonger siden. Stubbeskjellsopp lukter fruktig og godt og smaker overraskende godt også. Den smaker rett og slett nøytral deilig sopp og er derfor meget anvendelig i ulike matretter. Og som turmat: Klipp av en god neve hatter og la de koke med i gryta. Sett deg på en stubbe og nyt! Men fjern stilkene, de er litt bruskaktige. Super å strø på pizzaer og i supper og pasta. Eller hva med stubbeskjellsopp à la speileggsopp på speilegget?
Stubbeskjellsopp er veldig vanlig over hele landet, også i høyereliggende strøk. Skivene er lyse og bleke som unge, men blir senere brune på grunn av de brune sporene. Den har skjellete stilk med ring, og over ringen er stilken glatt og lys, uten de små skjellene. Selv om dette er en meget god og tilgjengelig sopp er den ingen nybegynnersopp. Små, brune sopper er i utgangspunktet nei-sopp. Det er flere små brune sopper som vokser på stubber, og ofte flere arter samtidig, men det er spesielt den meget giftige flatklokkehatten man skal være oppmerksom på. Flatklokkehatten har mørk stilk med sølvaktige, langsgående striper. Den har også ring, men ikke like tydelig, og den er ikke lys og glatt over ringen. Lær deg begge soppene før du går etter stubbeskjellsoppen. 💚 Denne teksten er fra boken Vilt Godt Sopp, som har mange oppskrifter og beskrivelser av gode matsopper. Er du interessert i å lese og lære mer finner du boken hos de fleste bokhandlere 💚

VILL-LUKE 15 💚 RAMSLØK
Vill hvitløk eller Nordens hvitløk, smaker og lukter som hvitløk. Du kan lukte ramsløken på lang avstand. Hele ramsløken kan spises, men bladene er mest anvendelige. De kan fryses eller tørkes. Finsnittet blandet sammen med olje til en puré fungerer også veldig bra. Løken er også spiselig, men liten, og siden ramsløk er flerårig, lar jeg løken stå. De hvite stjerneblomstene i halvkuleformet skjerm er vakre og fine å strø over det meste som kler hvitløk når det gjelder smak, og de grønne frøkapslene er gode å sylte og kan brukes på samme måte som kapers. Bladene høstes i april/mai/juni, før blomstring, da er smaken på sitt beste. Fra juli visner planten ned, og kun løkene lever videre til neste vår. Ramsløken trives i løvskog, skyggefullt og fuktig, langs kyststrøk fra Oslofjordens vestside opp til Trøndelag. På enkelte steder kan du vasse i store felt. Ramsløken er blitt særdeles populær de siste årene, det er rene valfartingen til enkelte steder. Det er fort gjort å la seg rive med, men hvor mye ramsløk trenger man i løpet av et år? Tenk litt på det! Intensiv høsting i enkelte bynære områder, særlig ved Oslofjorden, har ført til at ramsløk nå er vurdert til nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter 2021. Har du en hage, anbefaler jeg å plante ramsløk i hagen. De fleste hagesentre selger planter. (Har prøvd med kjøpefrø i mange år, men jeg har ikke hatt hell med det, men planter sprer seg villig.) Jeg definerer den som en meget lettstelt og hardfør og vakker plante! Vær 100 % sikker før du sanker ramsløk, bladene ligner mye på liljekonvallblader, som er giftige. Før blomstring er det lett å ta feil. Gni bladet mellom fingrene, ramsløk skal lukte hvitløk og løk. Bladene til liljekonvall lukter ikke hvitløk, er stivere, blankere, og bladstilker som omslutter stilken, er rødlig mot basis. Ramsløk har vridde bladstilker og litt mer bølgete blad og trekantet stilk. 💚 Denne teksten er fra boken Vilt Godt, som har mange oppskrifter og beskrivelser av gode nyttevekster. Er du interessert i å lese eller lære mer finner du boken hos de fleste bokhandlere 💚 Gyldendal Norsk Forlag

VILL-LUKE 14 🍄 FROSTVOKSSOPP
Når de fleste har satt bort soppkurven for sesongen, dukker denne soppen opp. Du finner den i furuskog/barskog på senhøsten, på furuhei, blant mose, lyng og reinlav, ofte etter den første frostnatten. Derav navnet frostvokssopp og på engelsk «herald of the winter». Det er ikke lett å få øye på frostvokssopp
mellom lyng og mose, ton-i-ton med skogbunnen. Frostvokssopp, traktkantarell, kamfingersopp og vintersopp er alle gode sopper som det er mulig å finne i november/desember, til stor glede for alle soppentusiaster. Frostvokssopp er en av 33 skogvokssopper, og ingen av disse er giftige. Frostvokssopp danner sopprot med furu og finnes derfor rundt furutrær. Sesongen starter sent i september og varer utover i november, til og med desember hvis det er bart og ikke altfor kaldt.
Jeg har også funnet en del av den på fjellet ca. 850 moh. En veldig god sopp, syns jeg, men den er ganske myk i konsistensen, derfor foretrekker jeg å steke den godt for å oppnå sprø stekeskorpe. Den har en mild og litt søtlig smak, og som en på et soppkurs bemerket: lukter popkorn … og det er jeg enig i! Soppen passer godt i soppblandinger og alene. Stekt i smør/olje med salt og pepper på for eksempel surdeigsbrød er den helt nydelig. Jeg har også brukt den som topping på paté og på Knust potet, og også stekt sammen med traktkantarell og gråmusserong. Jeg har ikke fått testet å tørke eller å fryse ned ennå, alt er blitt spist opp i en fei. Men dypfrysing skulle en tro at denne soppen er godt egnet til. Og tørking er også en fin måte å konservere den på, har jeg lest. Olivenbrun vokssopp og sotvokssopp er også meget gode vokssopper. 💚Denne teksten er fra boken Vilt Godt Sopp, som har mange oppskrifter og beskrivelser av gode matsopper. Er du interessert i å lese og lære mer finner du boken hos de fleste bokhandlere 💚

Nøttestek med sopp Det blir mye godt kjøtt i julen og ønsker du et alternativ som passer sammen med det tradisjonelle julemat-tilbehøret så kan jeg anbefale denne nøttesteken med tørket bløtlagt traktkantarell. Denne…

VILL-LUKE 13 KORSKNAPP
Denne veksten kryper rundt i hagen min og sikkert i hagen din også. I milde vintre er bladene vintergrønne, og den er tidlig ute om våren. Korsknappen har flotte, blågrønne blader og etter hvert blåfiolette blomster. Bladene kan også være litt rødlige, særlig på undersiden. Støvknappene i blomsten danner et kors, og det har gitt den navnet korsknapp. En plante man kanskje ikke legger særlig merke til fordi den bare finnes innimellom kratt og buskas. Veikanter, gjerder, hager og skogbryn er plasser den trives, og den er vanlig i hele Sør-Norge, men mindre vanlig på Vestlandet. Planten er flerårig og blomstrer i mai og juni og er teppedannende. Den lukter aromatisk og krydderaktig, og smaken er ganske kraftig; en blanding mellom timian, salvie og mynte bør vel være beskrivende. En skikkelig smaksbombe og veldig spennende, syns jeg. Den kan brukes både frisk og tørket som krydder eller teplante. Passer godt til pasta og pizza, samt kryddersmør og krydderost. Supper, sauser og gryter, stuinger og salater passer den også fint til. Særlig fetaost og korsknapp er en meget god kombinasjon, både i salater og som varmebehandlet. På våren kan bladene minne litt om løkurtblader, men en rask test vil avgjøre om det er løklukt eller krydderlukt. Løkurtbladene er mykere og mattere, mens korsknappbladene er blankere med mer spenst.💚 Denne teksten er fra boken Vilt Godt, som har mange oppskrifter og beskrivelser av gode nyttevekster. Er du interessert i å lese eller lære mer finner du boken hos de fleste bokhandlere 💚 Gyldendal Norsk Forlag

VILL-LUKE 12 🍄 KANTARELL
Skogens gull, lett å like og lett å kjenne igjen. Gule smaksbomber som prøver å gjemme seg under mose og gress i lyngen. Er det Norges nasjonalsopp, mon tro? Smaken er unik og fantastisk, og er man heldig, kan man komme over mengder, og nesten alltid uten insektangrep. Har du en go’plass, så noter deg kartkoordinatene – kantarellene kommer tilbake år etter år. Kantarell vokser ikke så fort, det kan ta uker før de blir store, mens for eksempel en steinsopp vokser mye på noen dager. Kommer du over et felt med nyfødte kantareller, ta turen tilbake en uke eller to senere. Jeg pleier å dekke til de unge lovende med litt løv og gress, og håper på at jeg ikke blir avslørt av andre soppsankere. Hvor og hvordan er en typisk kantarellplass? Svaret er: varierende. Den vokser i både granskog og løvskog, gjerne langs stier, men også i furuskog, bøkeskog, eikeskog, strandkanten, og i einerkratt på fjellet. Sesongen starter tidlig, i slutten av juni, og varer til uti november. Men når bjørkebladene er blitt gule og man tror man ser kantareller overalt, da blir man fort litt sliten i øynene. For noen år tilbake var det knapt kantarell å finne bortsett fra på sosiale medier: kurver fulle av falsk kantarell. Jeg må innrømme at jeg har bøyd meg ned flere ganger i god tro, de ligner veldig på hverandre ved første øyekast. Kantarell har ribber under hatten, mens falsk kantarell har skiver. Kantarell er kompakt og tykkjøttet, mens falsk kantarell er tynnkjøttet og mer oransje. Stilken er også oransje inni, i motsetning til ekte kantarell, som er blekgul/hvit inni. Men ingen fare om du tar feil – falsk kantarell er ikke giftig, men har status «ikke matsopp». Et av årets smakshøydepunkter er smørstekte småkantareller med salt, pepper og mengder med persille på ristet brød med et hvitløksstreif! Det blir ikke sommer uten. Nest etter smørstekt: kantarell surret i fløte, sukk! Kantarell er fast i kjøttet, har en særpreget krydret og fruktig smak og lukt, og passer til det det meste, til og med sammen med søtt! Du kan også tørke kantarell, men jeg bruker den da mest knust til krydder i dipp, saus og supper. Jeg har smakt både is, kjeks og karamell smakssatt med kantarell, og mer skal det bli. Er du heldig og finner mye kantarell, kan du sylte dem, fryse dem ned eller lage chutney som er godt til krydret mat og ost. Syltede kantareller er fantastisk til viltkjøtt, kjøttretter og fugl, rett og slett vilt godt! 💚Denne teksten er fra boken Vilt Godt Sopp, som har mange oppskrifter og beskrivelser av gode matsopper. Er du interessert i å lese og lære mer finner du boken hos de fleste bokhandlere 💚

Hva med å gi bort et soppkurs eller nyttevekstkurs som julegave?🌿🍄🎄 En nyttig og grønn gave som passer til alle som liker å ferdes ute i naturen. Ett gavekort a 500,- gjelder for et valgfritt arrangement. Følg med på
https://www.viltgodt.no/kurs-i-sopp-og-nyttevekster/
for mer informasjon, bestilling av gavekort og arrangementsdatoer.
Pia Fjellner Anne Mæhlum