SLE (Lupus) er en svært sjelden kronisk autoimmun bindevevssykdom. Hyppigst er forekomsten i hud, ledd, nyrer, hjerte, blod, og hjerne.
Ti ganger så mange kvinner som menn rammes, og de fleste får sykdommen i alderen 15 til 45 år. Symptomer
Plagene ved lupus varierer ut fra hvilket organ som er angrepet, men typisk er at man har gode og dårlige perioder. De dårlige periodene er preget av blant annet tretthet, morgenstivhet, håravfall, leddsmerter, utslett, hodepine,humørsvigninger, blod og eggehvite i urinen og tørre slimhinner.
Hvordan stille diagnosen
Det kan ofte ta lang tid før diagnosen stilles hos lege. Dette skyldes at sykdommen ofte bruker tid på å utvikle seg, og i begynnelsen kan det være vanskelig å vite hva slags revmatisk sykdom som er under utvikling. Når revmatologen skal stille diagnosen, brukes en liste som inneholder 10 spørsmål som han må svare på. Dersom minst 4 av disse spørsmålene kan besvares positivt, stilles diagnosen. Behandling
For å behandle lupus kreves innsats fra et helt team av fagfolk;
Slike revmateam finnes ved alle revmatologiske sykehusavdelinger rundt omkring i landet, og de samarbeider nært i behandlingen av hver enkelt pasient. Hva kan man gjøre selv
I motsetning til tidligere lever de fleste med SLE nå like lenge som alle andre. Det har vist seg at SLE-pasienter har større risiko enn andre for å utvikle hjerte-karsykdom når sykdommen har vart en tid. Dette skyldes både sykdommen selv og ikke minst bivirkninger av kortisonbehandling. Det er vanlig at kolesterolet er forhøyet, og det bør behandles aktivt med diett og eventuelt kolesterolsenkende medisiner. For å hindre hjerte- karsykdommer er det også viktig å holde et sunt kosthold, holde seg slank og drive daglig fysisk aktivitet. Høyt blodtrykk skal behandles. Røyking øker risikoen for hjerte-karsykdommer og forverrer sykdomsaktiviteten.
