Moss og Omegn Dyrebeskyttelse startet kattehuset 1. juli 1997 på Kjellandsvikgård på Jeløy. Her vil vi legge ut bilder av katter som trenger nye og gode hjem.
juli 1997 på Kjellandsvikgård på Jeløy, etter at de i flere år kun hadde private oppstallere. Kattehuset besto da av en Moelven brakke som er bygd om med 10 bur, hvorav to er doble med god plass til f.eks. kattemor med unger. I tilknytning til kattehuset er en stor luftegård med klatre tre og treplattinger med tepper som kattene kan ligge på, og her kan de gå fritt inn og ut av koia som de ønsker.
Da kattehuset åpnet var det ikke lagt inn vann, så det måtte hentes på gården og bæres de 100 meterne til koia - noe som var veldig tungvint på vinteren, men i 1999 ble det endelig bygget en vannbu med utslagsvask og varmtvannsbereder. Høsten 2004 fikk vi satt opp en koie til hvor vi fikk 2 doble bur til som skal fungere som isolat for syke katter samt at vi fikk en kontor del. Det ble dessverre en forsinket åpning av kattehuset høsten 2005 p.g.a. en større ombygging. Det ble bestemt av styret at vi skulle bygge en luftegård til, og løsningen ble et tak over begge koiene og luftegård mellom. Det var en del praktiske problemer som viste seg da kattehuset var i gang. Det ene, og kanskje det største, var - hvor gjør man av kattemøkka. I begynnelsen prøvde man og grave den ned, men siden det stort sett er fjellgrunn var dette umulig. Styret i Moss og Omegn Dyrebeskyttelse gikk da til innkjøp av en stor sanddunk som møkka blir samlet i, og som vi får tømme på fyllinga. Det har faktisk hendt att vi har kommet med lass på over 500 kg., så det er ikke uvanlig å få høre - "hva i all verden er det dere har hatt med" av de som jobber på Movar. De første årene var det stort sett en person som hadde med kattehuset å gjøre, med god hjelp fra ett eldre ektepar som hjalp til med å stelle. Det er en stor belastning og hele tiden ha ansvaret for telefonen og kattene dag ut og dag inn. Telefonen ringte ofte til alle døgnets tider, noe som var en ganske stor påkjenning. Nå er ansvaret fordelt mellom tre personer og vi har vært heldige å få mange som hjelper oss å stelle. Kattetelefonen er nå en mobiltelefon med fast "kontortid". Dette gjør arbeidet mye lettere siden man nå har egen telefon til kattehuset som kan slås av på kvelden. Den har telefonsvarer , så vi kan ringe opp igjen de som evt. ringer når telefonen er slått av. I løpet av den tiden vi har holdt til på Kjellandsvik, hadde vi - som et eksempel - ved utgangen av 2001 omplassert 316 katter, så det har vært mange katter innom i årenes løp, og vi har sett mange skjebner. Den første katten som kom inn var en stor kastrert hannkatt som var kritthvit. Han var ganske gammel, ca. 7 år, og det var ingen som savnet han. Han ble avertert i de lokale avisene, til og med på lokalradioen, men ingen meldte seg. Bamse, som han het, endte opp med å bli maskoten vår, så han gikk fritt på gården å sov i kattehuset om natten, helt til han gikk bort sommeren 2001.
