Minerva Kultur

John Grays nye bok The New Leviathans burde vært et av bokårets høydepunkter. Men den som hadde ønsket seg argumenter, snarere enn bombastisk synsing, leser forgjeves, skriver Andreas Espegren Masvie.

(+) En for bombastisk liberalismekritikk John Grays nye bok The New Leviathans burde vært et av bokårets høydepunkter. Men den som hadde ønsket seg argumenter, snarere enn bombastisk synsing, leser forgjeves.

Julen til tross: Nationaltheatrets Scrooge fortjener ikke full tilgivelse og oppreisning, skriver Kristian Meisingset etter å ha sett En julefortelling. Scrooge er her nemlig enda ondere, og konsekvensene av handlingene enda verre, enn i Dickens’ opprinnelige «A Christmas Carol».
(lenke i kommentarfelt)

Jon Fosse har vært en av Norges og verdens fremste forfattere og dramatikere i flere tiår. I hele mitt voksne liv har han blitt nevnt som kandidat til verdens gjeveste litteraturpris. Likevel er det overraskende at han nå mottar den, skriver Aurora Mykkeltveit.

(+) Et historisk øyeblikk for norsk litteratur Jon Fosse skriver litteratur som uttrykker seg mest kraftfullt når ordene forsvinner. Det har gitt ham verdens fremste litterære anerkjennelse.

Lurer du på hvorfor folk i æreskulturer kan drepe egne familiemedlemmer? Da bør du se Oresteia på Det Norske Teatret.

(+) Lurer du på hvorfor folk i æreskulturer kan drepe egne familiemedlemmer? Da bør du se Oresteia på Det Norske Teatret.

På Oslo Nye Teater har det antirasistiske arbeidet tatt karakter av en studiesirkel, skriver Kristian Meisingset, som har sett stykket «Rasisten».
«Når skuespillerne kaster ut deler av publikum fordi de har 'feil' syn på rasisme, oppnår forestillingen sitt definitive høydepunkt.»

(+) Antirasistisk studiesirkel på Oslo Nye Teater Når skuespillerne kaster ut deler av publikum fordi de har «feil» syn på rasisme, oppnår forestillingen «Rasisten» sitt definitive høydepunkt.

Forskning viser at p-pillen «f**ker med kvinners hjerne», men dens baksider vies lite oppmerksomhet. Grunnen later til å være frykt for å svekke pillens revolusjonerende effekt på samfunnet, som i og for seg er en relevant bekymring. Men skal forskning holdes tilbake fordi den potensielt kan få bekymrede kvinner til å slutte å ta p-piller? spør Aurora Mykkeltveit.

(+) Prevensjon i kulturkrigens tid Er den manglende åpenheten om p-pillenes bivirkninger en feministisk baksmell?

Dr. Stockmann har gått fra helt til skurk i Oslo Nye Teaters oppsetning, skriver Asle Toje i sin omtale av «En folkefiende».

«Katrine Stockmann er kort sagt ikke en antihelt, som Ibsens Stockmann, hun har blitt en radikaler med voldsfantasier. Enten fordi hun har tatt seg vann over hodet, eller fordi hun har blitt drevet til det av livet selv.»

(+) En samfunnsfiende Dr. Stockmann har gått fra helt til skurk i Oslo Nye Teaters oppsetning av «En folkefiende».

Ibsens Dr. Stockmann har skiftet kjønn når «En folkefiende» spilles på Oslo Nye Teaters hovedscene. Minerva har ikke en, men to omtaler av stykket. Først ut er Kristian Meisingset, som skriver at stykket imøtegår sentrale ideer i wokebevegelsen:

«For Dr. Stockmann, både han og hun, er ytringsfriheten avgjørende, også om man bryter mot alle etablerte sannheter. Dette er en prinsipiell grunntanke som vi vet at wokebevegelsen – i sitt driv etter å skape en offentlighet fri for krenkelser og hat – sliter med å godta.»

(+) Ibsen vs. wokefeminismen: 1-0 «En folkefiende» på Oslo Nye Teater imøtegår sentrale ideer i wokebevegelsen – og det selv om regissøren har latt Dr. Stockmann spilles av en kvinne.

Jonny Halbergs nyeste bok Johannes’ åpenbaring forsøker å si noe universelt og viktig og nært, men ender opp med å si litt for mye, skriver Andreas Espegren Masvie.

(+) Litt for åpenbart Jonny Halbergs nyeste bok Johannes’ åpenbaring forsøker å si noe universelt og viktig og nært, men ender opp med å si litt for mye.

Problemet med Roald Dahls barnebøker er ikke at enkeltord er støtende, men at bøkene selv er det. Spørsmålet er om det da egentlig er noen vits i å endre dem, eller om litteraturhistorien bare skal gå sin gang, skriver Aurora Mykkeltveit.

(+) Den fæle herr Dahl Problemet med Roald Dahls barnebøker er ikke at enkeltord er støtende, men at bøkene selv er det. Spørsmålet er om det da egentlig er noen vits i å endre dem, eller om litteraturhistorien bare skal gå sin gang.

I Sovjetunionens dissidentmiljøer spilte skjønnlitteraturen en stor rolle, men det gjelder i vesentlig mindre grad i dagens dissidentmiljøer i Russland. Den russiske forfatteren Ljudmila Ulitskaja har ikke mistet troen på boken som format, men tror vi må vente litt før litteraturen kan gi oss en inngang til krigen i Ukraina.

(+) – Bøker spiller en mindre rolle enn tidligere Men Ljudmila Ulitskaja har likevel tro på den langsomme prosessen bokskriving er.

Politisk oppleves teatrene – i vår tid – som fullstendig uviktige, skriver Kristian Meisingset etter å ha sett Det såkalla heisstykket og Et stykke plastikk.

"Når politisk teater holder dette nivået, oppleves ikke teaterinstitusjonene som politisk interessante: I møte med stykker som Det såkalla heisstykket og Et stykke plastikk får man inntrykk av at de som bestemmer hvilke politiske forestillinger som bør vises fram, ikke har peiling på hvordan de skal klare å angå den politiske samtalen i Norge. De har nok peiling på teater, men kompetanse på politikk, det har de ikke."

(+) Antikapitalistisk propaganda på Det Norske Teatret Hvorfor importerer teatrene politiske forestillinger som er helt irrelevante for den norske politiske samtalen?

Med utgangspunkt i morens Alzheimers sykdom, utforsker den franske Nobelprisvinneren Annie Ernaux grunnleggende temaer som alderdom, den kvinnelige erfaringen og sorg i «Jeg er fortsatt her inne i mørket». Resultatet er lammende og rystende, skriver Linn-Aurora Wengen.

(+) Er mor død? Med utgangspunkt i morens Alzheimers sykdom, utforsker den franske Nobelprisvinneren Annie Ernaux grunnleggende temaer som alderdom, den kvinnelige erfaringen og sorg. Resultatet er lammende og rystende.

Rabalder – kontroversielle ytringer gjennom 100 år er en viktig bok. Viktig for å forstå ytringsfrihetens kår og historie i Norge. Historien kan hjelpe oss til å stå bedre rustet i forsvaret av ytringsfrihet og et åpent samfunn, skriver Lars Kolbeinstveit.

Ytringsfriheten må forsvares, men rabalder det blir det Rabalder – kontroversielle ytringer gjennom 100 år er en viktig bok. Viktig for å forstå ytringsfrihetens kår og historie i Norge. Historien kan hjelpe oss til å stå bedre rustet i forsvaret av ytringsfrihet og et åpent samfunn.

Teateranmeldelse: Hvalen i rommet fletter på snedig vis inn hele vår tids nærmest monomane befatning med fortidens synder, skriver Geir Uthaug.

(+) Seks personer i magen på en hval Hvalen i rommet fletter på snedig vis inn hele vår tids nærmest monomane befatning med fortidens synder.

Fra papirutgaven: Arkitekten Eric Norin mener tradisjonell arkitektur har vunnet folkeviljen og gradvis vinner frem i politikken. Faren fremover ser han kan bli dårlig tradisjonell arkitektur.

(+) Holdbar arkitektur er tradisjonell Arkitekten Eric Norin mener tradisjonell arkitektur har vunnet folkeviljen og gradvis vinner frem i politikken. Faren fremover ser han kan bli dårlig tradisjonell arkitektur.

Den klassiske kulturen har hatt en klar forbindelse med høy status i vestlige samfunn. Men er det i ferd med å endre seg?

(+) En finkultur i fritt fall

To større folkebevegelser har gjort hvert sitt opprør mot norsk arkitekturpolitikk de siste årene: Folkeaksjonen for å bevare Y-blokka og Arkitekturopprøret. De stiller spørsmålet på spissen: Hvem er arkitekturen til for? skriver Nils August Andresen.

(+) Kunstner, ekspert eller folkets tjener? Spørsmålet er ikke om samtidsarkitekturen er god, men hvem den er til for.

Tildelingen av nobelprisen i litteratur til Annie Ernaux er fortjent, skriver Aurora Mykkeltveit. Ernaux har skrevet noen av de beste bøkene i vår tid. Det hun lykkes med, er å løfte den individuelle opplevelsen til en generell samfunnstendens.

En overraskende og fortjent nobelpris Tildelingen av nobelprisen i litteratur til Annie Ernaux kan hinte om en ny retning for prisen.

Ulf Andenæs’ bok «Arkitekturoppgjøret» vil forarge tilhengerne av høyhus og betongkonstruksjoner, men glede de som har sett seg lei på en utvikling som i sin mest ekstreme form kan oppfattes som en hån mot vår felles kulturarv, skriver Geir Uthaug.

(+) Syke hus og invasjonen av landskapet Ulf Andenæs’ bok vil forarge tilhengerne av høyhus og betongkonstruksjoner, men glede de som har sett seg lei på en utvikling som i sin mest ekstreme form kan oppfattes som en hån mot vår felles kulturarv.

Den iranske forfatteren Azar Nafisi har tro på litteraturens muligheter til endring. I hennes siste bok utforsker hun hvordan litteratur har hjulpet og beskyttet henne gjennom livet i et totalitært samfunn, skriver Mathilde Fasting.

(+) Den livsviktige litteraturen Den iranske forfatteren Azar Nafisi har tro på litteraturens muligheter til endring. I hennes siste bok utforsker hun hvordan litteratur har hjulpet og beskyttet henne gjennom livet i et totalitært samfunn.

Erik Poppes nye film «Utvandrerne» minner oss om at også vi engang var flyktninger på jakt etter et bedre liv, skriver Andreas Espegren Masvie.

(+) Det var engang vi som utvandret Erik Poppes nye film Utvandrerne minner oss om at også vi engang var flyktninger på jakt etter et bedre liv.

I Lars Noréns siste verk er livet etter døden hverken grufullt eller oppløftende, men en evig gjentagelse av det monotone hverdagsliv.

(+) I dødens venteværelse

En ung mann flytter til hjembygda for å ta over familiegården. Ikke fordi han vil, men av plikt.

Les anmeldelsen av Marianne Clementine Håheims tredjebok "Plikt".

(+) Landbrukets menneskelige omkostninger KRITIKK: En ung mann flytter hjem for å ta over familiegården. Romanen «Plikt» utforsker spenningen mellom omsorgen for dyrene og bondens selvomsorg.

Kunstneren Sverre Bjertnæs viser hvordan kunstinstitusjonene fremdeles kan være et sted der publikum føler seg sett.

(+) Intimt om avstand Under pandemien er vi blitt påtvunget en større nærhet til vår innerste krets, og frarøvet avstanden vi ofte søker til det dagligdagse liv. Kunstneren Sverre Bjertnæs viser hvordan kunstinstitusjonene fremdeles kan være et sted der publikum føler seg sett.

Yukio Mishima var Japans mest bejublede og folkekjære forfatter. Så forsøkte han å gjennomføre et militærkupp og tok rituelt selvmord.

Lang natts ferd mot daggry

Minerva har snakket med byantikvaren om Oslos tapte arkitekturperler. Lages det fortsatt slike perler? Og hvordan skal de i så fall bevares?

(+) Frykter «forslumming» Minerva har snakket med byantikvaren om Oslos tapte arkitekturperler, om hvorvidt det fortsatt lages slike perler – og hvordan de i så fall skal bevares.

Hvor mye kan et fotografi fortelle om Holocausts ofre? Wendy Lower bestemte seg for å lete etter skjebnene til menneskene på dette fotografiet.

Ett fotografi. Én historie om Holocausts geværmunninger. I Wendy Lowers skjellsettende The Ravine får vi demonstrert hvordan en virkelig god historiker jobber.

Dokumentaren om QAnon er fengende, men overser de politiske, sosiologiske og psykologiske dimensjonene ved Q-bevegelsen.

(+) Inn i stormen, men ikke ut igjen Dokumentar om QAnon er nyttig, interessant og fengende. Men det journalistiske prosjektet kommer likevel til kort.

Lars Saabye Christensens nye roman er blitt lest som et oppgjør med "generasjon krenket".

Men de "krenkede" våger i hvert fall forsøke å forandre verden, i motsetning til hovedpersonen Gordon Mo, skriver Linda Therese Utstøl.

(+) En tilfeldig nordmanns raseri I Lars Saabye Christensens nye roman blir den pliktoppfyllende erstattet av «generasjon krenka».