UTSYN - Senter for sikkerhet og totalforsvar

I går gjestet Simen Bakke, UTSYNs fagprofil, Dagsnytt 18. Her kommenterte han saken rundt kinesiske elbiler, med et tydelig budskap om at det er nødvendig med bedre risikovurderinger. Hvis personer skal være i stand til å ta informerte valg, er de avhengige av gode, faktabaserte retningslinjer. Bakke peker i retning mot en ny enhet.

Link til opptaket finner du i kommentarfeltet👇🏼

Vivi Ringnes Berrefjord og UTSYNs fagprofil Simen Bakke har skrevet en sak i DN om den pågående krigføringen på tech-selskapenes digitale plattformer med utgangspunkt i den nye boken Cybermakt.

- Den nye digitale slagmarken kjempes altså i og gjennom teknologigigantenes digitale plattformer, med personopplysninger som brennstoff, skriver Berrefjord og Bakke i Dagens Næringsliv.

De slår fast at vi mangler en god struktur for risikostyring på tvers av enheter i den norske stat og samfunn, og at vi trenger et mer nyansert sikkerhetsregime i møte med en sårbar digital virkelighet.

Link i kommentarfeltet.

I dag feirer vi Stiftelsen Fritt Ord som fyller 50 år! Fritt Ord har alltid vært en viktig støttespiller for UTSYN, både gjennom etableringsstøtte i UTSYNs innledende fase og gjennom prosjektstøtte. UTSYN hadde ikke vært den organisasjonen vi er i dag uten støtten fra Fritt Ord.

Fritt Ord er en allmennyttig privat stiftelse som arbeider for å fremme ytringsfrihet, offentlig debatt, kunst og kultur.

Støtten fra Fritt Ord har blant annet bidratt til at UTSYN gjennomførte et prosjekt som omhandlet etableringen av en mer kunnskapsbasert diskurs om ikke-militære trusler rettet mot sivile målgrupper, og bidro til at flere stemmer kom til orde med ulike perspektiver i den offentlige forsvarsdebatten. Videre har Fritt Ord støttet prosjektet «Ytringskultur i krigstid», noe som muliggjorde at UTSYN kunne bidra til økt forståelse og kunnskap om hvordan økte internasjonale spenninger og informasjonskrigen i Europa påvirker norsk opinion og på sikt også det norske demokratiet.

Hipp hipp hurra og takk for all støtte. Vi gleder oss til videre samarbeid.

Dr. Stefanie Babst, one of UTSYN's non-resident fellows, was interviewed about the NATO Summit in Washington on the BBC World News program last week. In her interview, she expressed her hope for a strong and visible UK leadership role in NATO, as well as the need for the NATO Allies to live up to their commitment to craft a long-term strategy towards Russia.

You can find the interview below.

Norske, greske og nederlandske fraktefartøy har i løpet av det siste halvåret blitt utsatt for spionasjeforsøk – med stor sannsynlighet fra den kinesiskvennlige gruppen Mustang Panda.

Richard Utne, leder for avdelingen for maritim sikring i Kystverket og UTSYNs fagprofil, er blant ekspertene som har uttalt seg om saken.

– Når kritiske varer eller verdikjeder kontrolleres av et fåtall aktører, øker verdien og sannsynligheten for forsyningsforstyrrelser og utnyttelse av markedsmakt. Det kan ta lang tid å etablere alternative verdikjeder, og eksisterende avhengigheter vil bestå i flere år. Slike avhengigheter kan være av interesse for fremmed etterretning, sier Utne til NRK.

Norge er ansett som verdens fjerde største skipsfartsnasjon, og den maritime sektoren er en av Norges viktigste og mest betydningsfulle næringer.

Du finner link til NRK i kommentarfeltet.

I går holdt direktør Hedda Bryn Langemyr et foredrag for Peace Scholars fra lutherske colleger i USA, som deltar på den internasjonale sommerskolen ved Universitetet i Oslo. Temaet var en historisk gjennomgang av norsk sikkerhetspolitikk fra andre verdenskrig til i dag, med særlig fokus på diplomati og sikkerhet i nordområdene🌍

Blant de som fikk livet sitt snudd opp ned den 24. februar 2022, er hovedlærer i etterretning og leder av Ukraina-programmet ved Forsvarets høgskole, og UTSYNs fagprofil Tom Røseth.

– Livet mitt har endret seg radikalt. Jobben min har endret seg fullstendig, særlig relasjonene til ukrainerne, som har blitt mye tettere. I tillegg har privatlivet mitt endret seg, sier Røseth til Altinget.

Fra å være en mer tilbaketrukket person som ikke hadde så mye med pressen å gjøre, til å nå være en av de ledende stemmene i Ukraina-debatten, både i aviser, radiokanaler og TV-kanaler, har vært en stor endring for Røseth. I tillegg til et økt mediefokus har også hans arbeidsmengde økt betraktelig de siste årene.

Røseth understreker at frontlinjen i Ukrainakrigen ikke er statisk, men at Ukraina kanskje vil kollapse om de ikke får nok bistand fra Vesten.

Du finner hele intervjuet med Røseth i kommentarfeltet!

De lange linjene, det dagsaktuelle og mange nye verktøy i krigens verktøykasse forteller om en verden som er farligere og mer uforutsigbar enn på mange tiår, skriver UTSYNs fagprofil, Robert Mood. I Moods nyeste kronikk i Aftenposten skriver han om hvordan dagens internasjonale sikkerhetspolitiske bilde, hvordan dagens konflikter på mange måter bare er en forlengelse av tidligere konflikter og at det for alvor er tid for å tenke på egen beredskap igjen.

- Beredskapens og krigens paradoks er at for å unngå katastrofen må de som vurderer å ramme oss, se at vi er godt forberedt på det verste, skriver Mood.

Du finner link til kronikken i kommentarfeltet👇

Møt månedens fagprofil, Kristian Berg Harpviken!

Harpviken har omfattende kunnskap om krig og fred, regional konfliktdynamikk og samarbeid. Gjennom sine stillinger som direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og leder for PRIOs Midtøsten-senter, har han jobbet og forsket mye på Midtøsten og mobilisering i konflikt-rammede områder. Nå er han ansatt som ny direktør ved Det Norske Nobelinstitutt fra januar 2025. Dette er en arbeidshverdag hvor han får skinne med en bredde av oppgaver som kler hans livslange engasjement for freds- og sikkerhetspolitikk svært godt.

Hva er Harpvikens tanker om de største utfordringene Norge står overfor, funksjonen til det internasjonale samfunnet slik vi kjenner det, og veien videre i sin nye stilling fra januar av?

Klikk deg inn på linken i kommentarfeltet for å lese hele saken.

Vi nærmer oss fellesferien, en periode hvor bemanningen ofte er lavere, og cyberangrep mot virksomheter har en tendens til å inntreffe nettopp i ferieperioder. Simen Bakke, senior informasjonssikkerhetsrådgiver og UTSYNs fagprofil, presenterer spørsmål virksomhetsledere og styret bør stille IT-sikkerhetsfolkene sine før de går ut i sommerferie.

Bakke deler spørsmålene inn i seks ulike kategorier:
☀️ Trusseletterretning: Gir lederen kunnskap om hvem som kan gjennomføre et angrep.
☀️ Grunnsikring og prioritering: Gir lederen kunnskap om hvordan egen sikkerhetstilstand er.
☀️ Avhengighet: Gir lederen kunnskap om forholdet til andre, utenfor egen kontroll.
☀️ Beredskap: Gir lederen kunnskap om hvordan vi vil håndtere sikkerhetshendelser.
☀️ Gjenoppretting: Gir lederen kunnskap om gjenoppretting av normaltilstand ved en hendelse.
☀️ Og viktigst av alt for en leder: Gir ledelsen en totalvurdering av hvordan tilstanden faktisk er.

Har du husket å ta deg tid til noen ekstra tiltak for å bedre beredskapen og IT-sikkerheten før årets ferie?

Du finner alle Bakkes spørsmålsanbefalinger via linken i kommentarfeltet nedenfor:

Teknologikappløpet er for alvor i gang. Ikke bare mellom Kina og USA, men også blant mindre aktører som Norge, som er verdensledende på «dual use»-teknologi. I tider der risikostater og sanksjonerte land ikke klarer å anskaffe seg teknologien de trenger på en lovlig måte, øker spionasje- og innsiderisikoen i utsatte virksomheter.

- Verdiskapning krever verdisikring. Også innenfra. For sikrer vi ikke våre verdier, også innenfra, kan det på sikt medføre at Norge mister sin internasjonale konkurranseevne og eksportgrunnlag, og at vi må importere fra Kina det vi en gang solgte til dem, sier UTSYNs fagprofil, Cathrine Lagerberg til E24.

Du finner link til saken i kommentarfeltet.

Russlands krig mot Ukraina har vært en vekker for mange. Ikke bare når det kommer til den fysiske aggresjonen, men også når det kommer til vår egen totalberedskap. Prisene på importerte råvarer og ferdigvarer har skutt i været, og det har for alvor blitt satt fokus på hvor lite av maten vi produserer i eget land. Bøndene våre og selvforsyning av matvarer er en essensiell del av beredskapen, og kanskje viktigere enn noen gang.

– I 2019 sa Stortinget nei til kornlager. Det viser hvordan matberedskap ikke har vært langt fremme i panna. Det har lenge vært sovet på vakt, og vi har rasert beredskapen. Nå som Ukrainakrigen kom, våknet mange opp og begynte å si at vi må øke matvareberedskapen. At mat er viktig, har Forsvaret alltid visst. Du kan ikke krige uten mat. Det vet også fienden, og derfor forsøker de tidlig å ødelegge både matvarelagre, forsyninger og forsyningslinjer, sier UTSYNs fagprofil Robert Mood til Ytringen Avis.

Link til saken i kommentarfeltet!

🌍High Noon 2024🌍

I går ledet Arne O. Holm, redaktør i High North News og UTSYNs fagprofil, en debatt om motstandsdyktigheten i nord - er vi forberedt på det som venter oss?

Det har alltid vært, og vil nok alltid være, geopolitiske endringer, men den siste perioden har vi sett økte endringer spesielt i nord. Arktis har fått økt oppmerksomhet, vår nabo i øst er i krig, og trusselbildet er i endring. Er vi i dag forberedt på den mer usikre tiden? Er totalforsvaret på plass, og har vi en sterk nok motstandskraft?

Blant paneldeltakerne var UTSYNs fagprofiler Brigader Terje Bruøygard og Gunhild Hoogensen Gjørv. Bruøygard jobber daglig med sikkerhet og forsvar av nord gjennom sin stilling i Brigade Nord. Gjørv er en kjent stemme i debatten om sikkerhet og geopolitikk i nord.

Du kan finne link til opptak av debatten i kommentarfeltet (fra 23 minutter):

I en ny studie publisert i det ledende tidsskriftet Marine Policy, med tittelen "The Myths of Svalbard Geopolitics: An Arctic Case Study," utfordrer FNI-seniorforsker og UTSYNs fagprofil, Andreas Østhagen, dagens misoppfatninger om den geopolitiske dynamikken rundt Svalbard-øygruppen i Arktis.

Den arktiske regionen er et populært felt for geopolitiske analyser, spesielt med fokus på rivalisering og konflikt som et resultat av den smeltende polisen. Østhagen hevder at disse forenklede perspektivene bidrar til å undervurdere andre viktige politiske og juridiske faktorer som spiller inn, og at det i dag er tendenser til å overvurdere de geofysiske endringene den smeltende polisen vil føre med seg.

Studien identifiserer tre hovedspørsmål:
utfordringer for norsk politikk på land, uenighet om Svalbardtraktatens utvidelse til maritime soner, og potensiell militær bruk av Svalbard i større konflikter som involverer Russland.

Funnene anbefaler blant annet en mer nyansert og treffsikker diskusjon om arktisk geopolitikk, spesielt når det gjelder Svalbard.

Forskningen er publisert på engelsk, og du finner den i kommentarfeltet:

———————————————————————————

In a new study published in the leading journal Marine Policy, titled "The Myths of Svalbard Geopolitics: An Arctic Case Study," FNI Senior Researcher and UTSYN's expert Andreas Østhagen challenges current misconceptions about the geopolitical dynamics surrounding the Svalbard archipelago in the Arctic.

The Arctic region is a popular field for geopolitical analyses, especially focusing on rivalry and conflict as a result of the melting ice. Østhagen argues that these simplified perspectives contribute to underestimating other important political and legal factors at play, and that there are tendencies to overestimate the geophysical changes the melting ice will bring.

The study identifies three primary issues: challenges to Norwegian policies on land, disagreements over the Svalbard Treaty’s extension to maritime zones, and the potential military use of Svalbard in larger conflicts involving Russia.

The findings call for a more nuanced and accurate discussion on Arctic geopolitics, especially concerning Svalbard.

The research is published in English, and you can find it in the comments below:

Gunhild Hoogensen Gjørv, UTSYNs fagprofil, har skrevet et innlegg om debatt, mediehus og offentlige uttalelser sett opp mot mangelfullt faktagrunnlag, følelsesladet argumentasjon og sivilsamfunnet som en del av totalforsvaret.

- Debatt i et demokratisk samfunn krever et ansvarlig samarbeid mellom mediehus, akademikere og andre eksperter samt den øvrige befolkningen. Slik kan flere sider av en sak komme til uttrykk og diskuteres, sier Gjørv til Aftenposten.

Vår ytringsfrihet og måten vi ordlegger oss på, for eksempel i en debatt, kan misbrukes og påvirke det offentlige ordskiftet. Dette betyr derimot ikke at vi ikke skal uttale oss. Debatt og uenighet er viktig for demokratisk utvikling, fortsetter Gjørv.

Du finner link til saken i kommentarfeltet👇

Kristian Berg Harpviken har vært en betydningsfull støttespiller for UTSYN siden oppstarten. Først som styremedlem og siden som fagprofil. Han er tidligere direktør ved PRIO og har vært forsker der de senere årene. Nå tar han over som direktør for The Norwegian Nobel Institute / Det Norske Nobelinstitutt. En arbeidshverdag som passer perfekt for hans livslange engasjement for freds- og sikkerhetspolitikk. Gratulerer så mye, Kristian💐

Kristian Berg Harpviken blir ny Nobeldirektør Kristian Berg Harpviken har erfaring både som anerkjent fredsforsker og gartner. Nå får han ansvaret for hele Det Norske Nobelinstitutt.

- Europa er ikke snudd på hodet, men framgangen til ytre høyre er et tegn på at det er noe sentrumspartiene ikke fanger opp, skriver Hedda Bryn Langemyr i sin nyeste artikkel i Dagsavisen.

Langemyr presenterer fem faktorer som kan være med på å forklare ytre høyres vekst:
💶 Økonomi
❤️ Verdier
🇺🇦 Ukraina
🌲 Klima
🌍 Innvandring

De ytre høyre-partiene har vært flinke til å kapitalisere på all denne misnøyen, og det er nå opp til sentrumspartiene å ta bedre tak i disse problemene. Et splittet Europa er et svakt Europa, et handlingslammet Europa, noe som kan komme Russland og Putin til gode.

Europa står – litt mer svekket enn før

Introducing our non-resident fellow of the Month: Marc Lanteigne.

Marc Lanteigne serves as an Associate Professor in Political Science at UiT Norges arktiske universitet. His research interests span a broad range of topics including China's foreign policy in East Asia, Chinese collaborations with regional and international organizations, Sino-European and Sino-Arctic relations, trade policy, and China's economic diplomacy.

Learn more about Lanteigne's perspectives on Chinese investment in the Arctic region, his views on the contemporary world order, and his current research interests.

Link to the interview bellow 👇

- Sett med russiske øyne er det en gavepakke at de høyrenasjonalistiske partiene får så stor oppslutning i de tre største EU-landene, sier Tormod Heier, UTSYNs fagprofil og professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole (FHS), til Dagbladet. Det er spesielt i Tyskland, Italia og Frankrike vi har sett en økning i støtten til de ytre-høyre partiene.

Resultatet fra parlamentsvalget bekrefter en økende grad av polarisering og splittelse i Europa. Polarisering i samfunnet er et av de sårbare punktene som aktører utnytter når de gjennomfører påvirkningsoperasjoner, slik som spredning av desinformasjon.

Hvis det innenrikspolitiske landskapet i EU-landene blir mer komplisert og beslutninger om støtte til Ukraina tar lengre tid, kan høyrekreftene i Europa fungere som en tilsvarende bremsekloss som republikanerne har vært i USA, forteller Heier.

Du finner link til saken i kommentarfeltet!

Avisa Nordland (AN) har skrevet saken «Mener universitetet kan være et yndet sted for spioner: – Kan brukes for å skape press». En sak om sikkerhet og trusselvurdering i henhold til utenlandske borgere på norske forskningsinstitusjoner, da spesielt med fokus på Nordområdesenteret og Nord universitets russisk ansatte.

- Norges strategiske forhold til Russland og Kina krever klarere retningslinjer fra regjeringen for å sikre nasjonal sikkerhet uten å kompromittere akademisk frihet og samarbeid, mener Utsyns eksperter. Blant ekspertene er Utsyns direktør Hedda Langemyr og styremedlem Eskil Grendahl Sivertsen.

Du finner link i kommentarfeltet nedenfor🇳🇴🇷🇺🇨🇳

Fra i dag og frem til søndag har EU-borgere muligheten til å stemme på sine representanter til Europaparlamentet.

- I mai skjedde det noe mellom Tyskland og Frankrike som kan påvirke utfallet av Ukraina-støtten, Tyske Alternativ für Deutschland (AfD) og Marine Le Pens franske Nasjonal Samling (National Rally; RN) er ikke lenger på talefot skriver Hedda Bryn Langemyr i sin nyeste artikkel.

Den neste måneden vil avgjøre store retningsvalg for både europeisk sikkerhet, Nato og Ukraina.

Du finner link til artikkelen i kommentarfeltet nedenfor.

Alle partiene på Stortinget er enige om en ny langtidsplan for Forsvaret for perioden 2025–2036. Enigheten blir presentert på en pressekonferanse i vandrehallen på Stortinget klokka 16.30 med alle partiene som har medlemmer i Stortingets utenriks- og forsvarskomité: Ap, H, SP, Frp, SV, Rødt, Venstre, MDG og KrF, skriver VG.

En langsiktig strategi som fokuserer på å styrke ulike deler av forsvaret, samt et økt budsjett er viktige steg mot et sterkere totalforsvar i Norge 🇳🇴

Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Europeiske sikkerhetstjenester er nå i høy beredskap etter en rekke hendelser som muligens kan være sabotasje, da med mistanke om at Russland står bak.

I mai ble det påstått at Russland planla en rekke sabotasjer på europeisk infrastruktur.

- Det er jo indikasjoner på sabotasje her. Russland ser seg i krig med Nato, og tar økt risiko for å utføre slike handlinger, sier Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole (FHS) og UTSYNs fagprofil, til Dagbladet.

Røseth forteller videre at han tror virksomheten vil trappes ytterligere opp den neste tiden, som svar på at flere Nato-land nå åpner for at Ukraina kan bruke deres donerte våpen til angrep på russisk territorium.

I går publiserte også NRK Troms og Finnmark en sak om en lekkasje som «viser hvordan russiske etterretningsagenter målrettet har brukt pengestøtte fra Pravfond til å omgå sanksjoner, gi rettshjelp til russere anklaget for spionasje og drap, støtte russisk desinformasjon og spre propaganda i Europa»

Du finner link til sakene i kommentarfeltet.

UiT har nylig publisert en ny forskningsartikkel om Kirkenes og hvordan lokalbefolkningen har måttet reorientere seg etter den russiske invasjonen av Ukraina.

Grensebyen Kirkenes har gått gjennom store endringer etter Russlands invasjon av Ukraina. Det har ført til tap av arbeidsplasser, og ikke minst sosialt og kulturelt samspill med naboene i øst.

Tidligere politiske visjoner om grensekryssende samarbeid i Barentsregionen, med Russland som partner, må nå erstattes av andre mål for regionen.

– Det var mange miljøer som ble nødt til å tenke nytt etter 22. februar 2022, spesielt i næringslivet. Noen tok selvkritikk på at de ikke hadde begynt å se etter nye markeder allerede etter 2014, for å ha flere bein å stå på. Å forholde seg til markedet i Russland vet vi nå ikke var nok. Det krever omstilling lokalt å ta inn over seg at byen må bli «grensesprengende» på andre måter enn før, sier Haugseth.

Hvis du vil lese mer kan du klikke her:

– Handler om å få et større bilde nedenfra | UiT I grensebyen Kirkenes må lokalbefolkningen reorientere seg etter den russiske invasjonen av Ukraina. UiT-forsker Peter Haugseth leder et forskningsprosjekt som ser på hva lokalbefolkningen selv tenker om den nye og usikre tida vi er inne i.

29. mai inviterte Utsyn til sikkerhetspolitisk debatt i Narvik. Hensikten med paneldebatten var å legge til rette for kunnskapsformidling og samtale rundt Narvik og Ofotfjordens utvidede betydning for norsk og alliert forsvar og forsyning av forsvarsmateriell.

For å forstå viktigheten av Ofotfjorden, samt truslene som følger med det økte ansvaret, ble temaer som Kina, Russland, USA, verdensordenen, hybride trusler, og næringslivets rolle diskutert.

Deltakerne var Terje Bruøygard, Øystein Tunsjø og Cathrine Lagerberg. Ordstyrer var Ragnar Bøifot, nyhetsredaktør i Fremover.

Klikk deg inn på UTSYNs nettside for å lese mer om arrangementet, samt finne link til opptak av arrangementet (link i kommentarfeltet).

- Påvirkningskonferansen nachspiel: Hvor slutter virkeligheten og hvor starter friksjonen?

I denne episoden av er du med på Påvirkningskonferansen 2024, som ble arrangert for tredje år på rad som et samarbeid mellom FFI og Forsvarets høgskole.

UTSYNs styremedlem og spesialrådgiver for Cyber-Social Propaganda & Influence hos FFI, Eskil Grendal Sivertsen gir introduksjonen i podcasten.

Videre kan du høre en samtale om hva som skiller sanne konspirative og sanne konstruerte narrativ, samt hvor slutter virkeligheten og hvor starter fiksjonen?

Du finner link til podcasten i kommentarfeltet.

UTSYNs fagprofil, Simen Bakke, har skrevet et kapittel i den nyutgitte boken "Cyber Makt. En Tverrfaglig Innføring".

Kapittel 14, "SolarWinds Orion og Microsoft Exchange - hendelseshåndtering og politisk oppfølging i USA og i Norge," handler om to avanserte cyberoperasjoner. I den ene operasjonen var det Stortinget som ble «hacket».

I kapittelet analyserer Bakke de to cyberoperasjonene utført av Russland og Kina, diskuterer hvordan de ble håndtert i USA og i Norge, og hvordan de to landenes nasjonale cyberstrategier kan forklare den politiske oppfølgingen i etterkant av hendelsene.

I dagens krevende trussellandskap er kunnskap om og motstandsdyktighet mot hybride trusler som cyberangrep en viktig del av totalberedskapen.

Norge har mye å lære av sine nordiske naboer i NATO, skriver direktør Hedda Bryn Langemyr i innlegget hun ble forespurt å skrive for Internasjonalt Forum.

Sverige og Finland, som har vært nøytrale i henholdsvis over 200 og 100 år, ble NATO-medlemmer i 2022. Selv som nøytrale stater har den militære integrasjonen vært veldig tett innad i Norden over mange år. NATO-medlemskapene styrker det militære forsvaret i nord. Nå er det på tide å styrke den sivile motstandsdyktigheten. Norge bør trekke lærdom fra våre naboer, samt fremme tettere samarbeid mot ikke-militære trusler.

Link i kommentarfeltet👇🏼