Norwegian Historical Data Centre - UiT

Møt HistLab under Forskningsdagene 2024
Årets tema under Forskningsdagene er helse. Visste du at folketellinger og kirkebøker er en rik kilde til kunnskap om helsen vår?
HistLab inviterer små og store til detektivarbeid i vårt digitale kildeunivers. I vår poster-utstilling kan du lese om spanskesyken, spedbarnsdødelighet, helseutfall på tvers av generasjoner, og om HistLab.
Du møter oss på Vitensenteret søndag 22. september og på Framsenteret lørdag 28. september.

Helse, død og data | UiT Du treffer HistLab på Vitensenteret søndag 22. september og på Framsenteret lørdag 28. september under Forskningsdagene.

En annen og viktig motivasjon for oppbyggingen av Norsk Historisk Befolkningsregister!

Arkivverket hjalp til å oppklare professordrap Politiet mener de har funnet gjerningspersonen bak drapet på språkforsker Knut Kristiansen (71) i Oslo i 1999. Slektsforskning førte til et gjennombrudd.

Registreringssentral for historiske data Bli student ved UiT Norges arktiske universitet. Et av Norges breddeuniversiteter, med studietilbud p

SØKESIDE OPPE! Nå er våre søkesider oppe igjen på: https://rhd.uit.no/. Merk at den gamle adressen med www.rhd.uit.no ikke lengre er i bruk.
Takk for tålmodigheten!

The site is now up and running at: https://rhd.uit.no/indexeng.html. The old https://www.rhd.uit.no/indexeng.html is no longer in use.
Thanks for your patience!

Registreringssentral for historiske data Bli student ved UiT Norges arktiske universitet. Et av Norges breddeuniversiteter, med studietilbud p

SØKESIDE NEDE! På grunn av sikkerhetsbrist, er webserveren til RHD nede. Vi jobber med å løse problemet, men erkjenner at dette vil ta noe tid.

Kunnskap og autoritet – venerisk sykdom i 1700-tallets Norge | Tidsskriftet Michael Det medisinske markedet i 1700-tallets Norge er langt mer komplekst enn det et raskt overblikk kan gi inntrykk av. I denne artikkelen analyserer jeg dette markedet med utgangspunkt i venerisk sykdom i perioden ved å se på bredden i behandlere, som jeg har gruppert som lisensierte behandlere og emp...

Norsk historiedemografisk nettverk var godt representert ved Historiedagene, som i år gikk av stabelen i Tromsø.

Sesjon: Død og overlevelse: ulike perspektiv ved bruk av Norsk Historisk Befolkningsregister
- Petja Lyn Langholz, stipendiat (UiT) Adult mortality by parental social class among women and men born in early 20th century rural Northern Norway.
- Gunnar Thorvaldsen, professor emeritus, (UiT): Drikkevann, død og data.
- Emre Sari, stipendiat, (UiT): Transgenerational Health Effects of In Utero Exposure to Economic Hardship: Evidence from Preindustrial Southern Norway. (medforfattere: Mikko Moilanen og Hilde Sommerseth, begge UiT).

Sesjon: Missing girls in historical Europe
- Marko Kovacevic, stipendiat, (NTNU): Gender mortality patterns during poverty and shock in Norway.
- Eftychia Kalaitzidou, stipendiat, (NTNU): Gender perspectives and attitudes towards women and girls in Maniot lament songs

Sammendrag av de ulike innleggende finner du her:https://site.uit.no/norskehistoriedager2020/files/2021/09/ABSTRACTS-PARALLELLSESJONER.pdf

site.uit.no

Forskningsnytt!
Vi har - med Bjørn i spissen - lagt ut et artikkelutkast som oppsummerer erfaring og praskis i maskinell transkribering av yrkeskoder i 1950 tellingen.
Referanse til koder og bilder ligger i artikkelen!

Occode: an end-to-end machine learning pipeline for transcription of historical population censuses Machine learning approaches achieve high accuracy for text recognition and are therefore increasingly used for the transcription of handwritten historical sources. However, using machine learning in production requires a streamlined end-to-end machine learning pipeline that scales to the dataset siz...

Publiseringsnytt!
Vår tidligere masterstudent Marko Kovačević og hans veileder Hilde Sommerseth har publisert en artikkel i siste utgave av Heimen. Temaet er om tuberkulosedødelig og artiklen er en sammenfatning av Marko sin masteroppgave.

Tuberkulosedød i Nord Denne artikkelen er en nærstudie av tuberkulosedødelighet i Tromsø by i en periode med sterk befolkningsvekst og tettere bosetting. Fra og med 1878 har vi tilgang på en tilnærmet fullstendig registrering av individuelle dødsårsaker i begravelsesprotokollene for Tromsø, og sammenstilt med fol...

Forskningsnytt!
Ingrid Hellem Nygaard forsvarte sin masteroppgave i historisk demografi før fellesferien. Banebrytende funn om spanskesyken i Kautokeino og Karasjok. Ingrid sammenfatter oppgaven slik:
Spanskesyken er estimert til å ha tatt livet av mellom 50 og 100 millioner mennesker.
Tidligere forskning har vist at hvor dødelig denne pandemien var, varierte mye mellom
folkegrupper og geografiske områder. I denne oppgaven er det sett nærmere på individdata for
mortaliteten i Kautokeino og Karasjok under spanskesyken årene 1918-20. Aldersfordelingen
av dødeligheten er undersøkt med utgangspunkt i en hypotese om at relativ isolasjon og
manglende tidligere eksponering for sesonginfluensa har gitt høyere dødelighet og en annen
aldersfordeling av mortaliteten enn den som er typisk for spanskesyken i
majoritetsbefolkninger. Undersøkelsene har vist at dette var områder med en høyere
dødelighet. I tillegg er det observert et mortalitetsmønster som avviker fra det som er vanlig i
befolkninger med mer mobilitet. I Kautokeino og Karasjok var det ikke de unge voksne alene
som dro opp dødeligheten.

På tampen av det forrige akademiske år samlet vi personalet ved RHD til fagdag, både for å oppdatere hverandre om pågående forskning og utviklingsarbeid, men også for å møtes fysisk! Program:
Trygve Andersen: Lenkinga i historisk befolkningsregister
Petja Lyn Langholz: Dødelighet og foreldres sosiale klasse på 1900-tallet i Troms
Bjørn Pedersen: Resultater fra dugnadsarbeidet 1950-tellinga og veien videre
Ingrid Hellem Nygaard: Isolerte samfunn? Spanskesyken i Kautokeino og Karasjok (1918-1920)
Hilde Sommerseth: Hva døde spedbarn av i Trondheim på 1800-tallet?

Foto: Gruppebilde på Helgøy, 1920. Perspektivet Museum (PEM-FIG-R00642).

Førsteamanuensis i befolkningsstudier (206593) | UiT Norges arktiske universitet Stillingstittel: Førsteamanuensis i befolkningsstudier (206593), Arbeidsgiver: UiT Norges arktiske universitet, Søknadsfrist: 16. august 2021

Publiseringsnytt!
Det eksisterer en felles forståelse blant historikere og demografer om at dødfødsler registrert før 1839 inkluderte spedbarn som var levende født, men døde innen 24 timer. I denne artikkelen argumenterer Sommerseth for at denne forståelsen bør justeres. I løpet av den første halvdel av 1800-tallet ble det publisert en rekke skriv fra det offentlige hvis formål var å få oversikt over det alarmerende omfanget av dødfødsel. En grundig gjennomgang av disse dokumentene viser ingen uttrykkelig inkludering av 24-timers grensen i definisjonen av dødfødt barn.

Born Dead or Alive? Revisiting the Definition of Stillbirths in Norway | Historical Life Course Studies Born Dead or Alive? Revisiting the Definition of Stillbirths in Norway Authors Hilde Leikny Sommerseth DOI: https://doi.org/10.51964/hlcs9575 Keywords: Stillbirths, Registration practice, Early 19th century, Vital statistics Abstract Since 1947 there has been a common understanding among Norwegian h...

Da er den 100 år gamle sperregrensa historie og 1920 tellinga ute på nettet. Både frivillige og RHD har bidratt til at alle kommunene i Troms er transkribert. En gledens dag!

https://www.arkivverket.no/nyheter/na-er-folketellingen-1920-tilgjengelig-i-digitalarkivet

Nå er folketellingen 1920 tilgjengelig i Digitalarkivet I natt ble folketellingen for 1920 publisert på Digitalarkivet. Dette er en unik historisk kilde til informasjon om Norges befolkning, og gir et øyeblikksbilde av samfunnet for hundre år siden.

Det er alltid kjekt når en doktorgrad i historisk demografi blir forsvart!
Torsdag 19.11 disputerte Olav Tysdal for graden dr. philos ved Universitetet i Tromsø, med avhandlinga "Migrasjon, sild og urbansiering".
Gratulerer til dr. philos Tysdal!

Her er link til avhandlinga
https://munin.uit.no/handle/10037/19661

Spennende lesning!

Brukte dødsdømte i vaksineforsøk Elizabeth Harrison var 19 år da hun fikk valget mellom å bli hengt eller infisert med kopper.

Anvendelser av Norges historiske befolkningsregister Norge har et sentralt landsdekkende folkeregister som ble startet opp i 1964, og for mange personer inneholder data som går lenger tilbake. For tida bygger vi et Historisk befolkningsregister (HBR) tilbake til 1801. Målet er å konstruere en nasjonal database for også å håndtere innenlandsk mig...

Hver uke møtes staben ved RHD til gotisk time, og under lupen er kirkeboka for Skjervøy prestegjeld, som dekker årene 1748-1780. I dagens tekst «begravde» vi Kirsten Jensdatter, som døde 8. april 1768, 110 år gammel! Presten hadde gjort seg make i å streke under alderen. Vi har som mål å kunne finne dåpshendelsen og andre vitale hendelser som knyttes til Kirstens livsløp og generasjonene som fulgte. Våre data er et unikt laboratorium for å studere sammenheng mellom arv og høy alder.

Ett av flere prosjekt som vi er involvert i.

Missing Girls in Historical Europe - Online Seminar 30.09.20 Treating the filles like a roi? S*x differences in child mortality, Quebec 1620-1850. Matthew Curtis (University of California, Davis).

I serien av postere som er laget av studentene i studieemnet Helse, Død og Data, har vi den glede å presentere arbeidet til Brynjar Berg og Oliver Haugen, som begge tar en bachelorgrad i historie. Med utgangspunkt i 1910 folketellingen fra Tromsø har Brynjar og Oliver analysert trossamfunn i Tromsø, dets karakteristikker og sammensetning.

RHD har fått seg en ny hjemmeside!

Du kan søke gjennom våre kilder, lese deg opp på vår forskning, og gjøre egne dypdykk inn i kirkebøker og folketellinger.

Så kom innom og ta en titt!
http://www.rhd.uit.no/

I serien av postere som er laget av studentene i studieemnet Helse, Død og Data, har vi den glede å presentere arbeidet til Lise Wettergren Tonning og Karoline Marie Lia, begge studenter ved lektorutdanninga. Med utgangspunkt i et datasett over fødte og døde spedbarn i Skjervøy, Nordreise og Kvænangen har Lise og Karoline analysert spedbarnsdødeligheten blant ekte- og uektefødte barn i perioden 1850-1919 for dette området.

Denne våren hadde vi debut på vårt nye studieemne i historie med det klingende navnet Helse, Død og Data. I emnet skulle studentene blant annet lage en poster der enten folketellingen fra Tromsø i 1910 eller et datasett over fødte og døde spedbarn i Skjervøy, Nordreise og Kvænangen ble brukt. Fremover vil vi presentere disse her på facebook.

Først ute er posteren til Lill-Karin Elvestad. Hennes poster er en analyse av gifte og skilte i Tromsø by i 1910, med tittelen "Skilsmisse - en sjeldenhet for 100 år siden".

De lange linjer er alltid interessante!

Fra pest til korona - et historisk blikk på pandemier Mot slutten av 1300-tallet skrev forfatteren av den islandske Flatøyannalen under året 1349: "På den tida blei den nordre verdsdelen h...