Kamzy Gunaratnam

Klassekampen: Vi vil ha en drosjenæring med seriøse og ryddige arbeidsforhold🚕

Regjeringen rydder opp i Høyres frislippet i drosjenæringa.

Bransjen har vært tydelig på at frislippet har gjort det vanskeligere å drive dette på heltid og sikkerheten har blitt dårligere.

Les mer om saken i kommentarfeltet👇🏽

UTØYA🫶🏽

Jeg er for gammel til å være vanlig sommerleirdeltaker på Utøya, men aldri for gammel til å stikke innom én dag og henge med framtidens ledere❤️

Utøya vekker mange minner. Kjærlighetsstien, gitarspilling, bål, konserter, politiske verksteder, statsministerbesøk, flørt, bading og mye mye mer.

I dag var det mest vaffel og prat. Med ungdom som ga håp. Det håpet kan ingen ta fra oss🫶🏽

I dag blir en barnehagen enda billigere💪🏽

En barnehageplass blir i dag minst 1000 kroner billigere. Med lavere barnehagepriser hjelper vi lommebøkene til mange barnefamilier. Har man to barn i barnehagen sparer man 23 000 kroner i året!🤩

Lavere priser vil også åpne døra for unger som i dag står utenfor barnehagefelleskapet. Gi flere familier økt mulighet til å kombinere arbeid og familie. Gjøre det lettere for flere foreldre å jobbe.

Et trygt barnehagetilbud betyr at barn kan oppleve lek, sosialisering og mestring med jevnaldrende, samtidig har norske familier fått økt mulighet til å kombinere arbeid og familie.

For vi vet at det er en sammenheng mellom når du begynner i barnehagen og hvordan du presterer senere på skolen. I likhet med AKS, vet vi også at deltakelsen varierer i byen vår.

Så, vi gleder oss over billigere barnehage og skal fortsette å kjempe for at alle barn vokser opp med like muligheter❤️

Fantastisk dag på Norway cup - verdens største fotballturnering⚽️

Fellesskap, frivillighet, lagånd og kampen mot rasisme er bare noen av temaene som gikk igjen i dag🫶🏽

Media har hatt stort fokus på trygghet. Ingen skal føle seg utrygge, men glem aldri at de aller aller fleste er fine ungdom som bidrar positivt både i sitt nærmiljø og på Norway cup⚽️🥅

Tusen takk til alle som gjør denne fotballturneringen mulig❤️💪🏽

📸: Simon Appelberg Laabak/Arbeiderpartiet

Da er sommerferien over og jeg er tilbake på jobb. Tusen takk for nå, Lisboa ❤️

«Rosene er døde
Vinden er mørkeblå
Et nytt 22/7 kan skje,
Du står og ser på»

Rasismen er hjørnesteinen i høyreekstremisme. Hvis vi ikke står opp mot rasismen hver dag, hvordan i alle dager står vi egentlig opp mot høyreekstremismen?

Jeg husker 25.juli 2011 som om det var i går, rosetoget i Oslo som nesten hver fjerde eller hver tredje Osloborger deltok på. Lignende markeringer skjedde over hele landet.

Jeg husker mine følelser. Etter å ha løpt fra kulene, svømt fra Utøya, innsett alvoret på Sundvolden og reist fra sykehus til sykehus de neste dagene (for det var ikke aktuelt å tro at noen av mine venner var døde) og endte opp på rosetoget mandag 25.juli, fordi «dit måtte alle». Jeg og, tydeligvis.

Jeg så meg rundt og følte på en (irrasjonell?) sinne. Jeg følte på sinne og apati om hverandre. Hver gang noen skulle klemme meg, ble jeg enda mer irritert. Alle disse menneskene som stod med de røde rosene, hvorfor gjorde de det? Sympati? Kjærlighet? Kampvilje? Hvorfor? Jeg vet ikke.

Men måneder og kanskje år etterpå klarer jeg å sette ord på hva jeg følte:

Angrepet 22/7/2011 var et høyreekstremistisk angrep. Rasisme er hjørnesteinen i høyreekstremismen. Og den oppsto (og oppstår) ikke i et vakuum. Alle som leste NOE av Breviks manifest - vet dette.

Også sier alle: «Aldri mer 22/7» og «vi skal aldri glemme». Jeg lurer på hva folk egentlig legger i det? Sympati? Kjærlighet? Kampvilje?

Jeg prøvde virkelig å ta alle i beste mening i 2011. Men 13 år senere, 2 nye angrep senere, i et samfunn der rasismen både lever i beste velgående (tall på tall viser det) samtidig som vi har flere som tar til ordet for at «dette er jo ikke rasisme», så blir jeg litt sånn, hvor mange av de som løfta rosene i 2011, ser sitt eget ansvar oppi dette?

Da mener jeg ikke å si i fra når eksplisitt rasisme skjer rett foran deg og «alle» er enige om at det de er vitne til er rasisme og det er «bare minimum» å forvente at du sier fra (selv om tall viser at folk opplever ikke ofte at folk sier i fra. Folk flest står faktisk og ser på).

Jeg snakker om strukturell rasisme. Der vi forventer og aksepterer ulikt oppførsel av folk og dømmer folk ut fra ulike parametre.

Jeg snakker om spørsmålene vi stiller, som er pakket av fordommer. Jeg snakker om telling av minoritetsandel, som om høyere andel av minoriteter er et problem, men aldri «blendahvite» områder.

Jeg snakker om at vi aldri er villig til å påpeke rasisme, hvis det er ukomfortabelt for oss selv. Og jeg snakker om at når noen deler en erfaring de opplevde rasistisk, er vår første reaksjon: «Var det egentlig rasisme»?

Og hva betyr egentlig «aldri mer» og «vi skal aldri glemme» da? Uforpliktende symbolikk som på ingen måte forebygger et nytt 22/7.

Jeg vet det er enklest for folk å sende et hjerte, og dele «aldri glemme» og vise sympati og eventuell kjærlighet (hva nå enn den kjærligheten betyr).

Men hva skal jeg, eller noen av oss, med sympatien og kjærligheten som ikke følges opp med handling? Sympati og kjærlighet som jeg hverken kan se, føle, røre eller lukte. Jeg føler meg tom av tomme ord.

Og da til kjernen av denne teksten, den ukomfortable sannheten: Anders Behring Breivik er en av oss. Vokste opp i vår by, gikk på våre skoler, var en del av nabolag som vårt, en arbeidsplass som vår, i vårt samfunn. Hans handlinger er et resultat av samfunnet han vokste opp i. Og det samfunnet er deg og meg.

Jeg tror mange av oss nordmenn synes det er jævlig ekkelt å tenke på det: Han er et resultat av samfunnet vi skaper hver dag. Å ta vår del av ansvaret for 22/7 er liksom ikke helt det vi har «signa opp for».

Det ser vi i resten av Europa og verden, mørkeblå vind, og vi tenker «det skjer der ute og ikke her hjemme». Men det skjer faktisk her hjemme og.

Så vi fortsetter å poste hjerter og «vi skal aldri glemme» og setter hodet litt på skakk og synes litt synd på de som var - og er - direkte rammet av 22/7. For det er vel det vi signa opp for, eller?

«Rosene er døde
Vinden er mørkeblå
Et nytt 22/7 kan skje,
Du står og ser på»

📸: Avisa Oslo/Karl Martin Jakobsen

På dagen 19.juli 2011, AUF i Oslo rigger opp campen sin. Avgått leder sammen med daværende leder, Håvard Vederhus, gjennomgår planene.

Livet var perfekt❤️

Jeg tar meg litt ferie, sees om par uker❤️

Papirbryllup💍

I dag har David og jeg vært gift i et år❤️ Her er noen bilder fra vår lille feiring i Groruddalen for et år siden🫶🏽

📸Fotograf: Lillian Nordbø

🇰🇪Kenya-turen går mot slutten, her kommer en oppsummering:

På vegne av «The European Parliamentary Forum for S*xual and Reproductive Rights» har jeg denne uken reist rundt i Kenya med kolleger fra Europa, fra forskjellige partier.

«Context is everything» pleier de å si, de dyktige folka i våre partnerorganisasjoner i Kenya. Dette er mennesker med mye stamina som står på hver eneste dag for å sikre seksuelle og reproduktive rettigheter. I urbane og rurale områder, i slumområder, blant urbefolkning - you name it.

Men de må forholde seg til den realiteten de er en del av: Et lovverk som ikke alltid gjenspeiles i praksis, gjør at den viktigste oppgaven er å først og fremst sørge for at loven blir en realitet. Og kenyanske myndigheter har store ambisjoner for helsetjenestene sine.

Samtidig:

Mange opplever stor avstand til tjenestene, både fysisk avstand, økonomiske og kulturelle barrierer.

De har en abortlov der abort kun tillates når mors liv trues og når du er blitt voldtatt - selv da, er det fortsatt ikke tilgjengelig for mange.

Abortloven deres tillater også «post-abortomsorg», det vil si, når du først har gjennomgått ulovlig abort, kan du få nødvendige helsetjenester. Desverre mister mange livet eller blir skadet for livet på grunn av de farlige metodene og mørketallene er mange.

Jenter slutter på skolen når de blir gravide. Selv om loven er tydelig på at du skal få gå på skolen selv om du er gravid og du har rett på å komme tilbake når svangerskapet er ferdig. Dette skjer dessverre ikke i praksis.

Kvinnelig kjønnslemlestelse er også forbudt, likevel praktiseres det fordi det kulturelle presset oppleves veldig stort i en del områder.

Og når informasjon om seksuell helse ikke kommer fra «legitime kanaler» ender unga opp med informasjon på sosiale medier, og vi vet jo hva det betyr - også i vår del av verden.

Disse eksemplene var ikke for å male ett svart-hvitt bilde, dette er eksemplene som våre partnerorganisasjoner har løftet fram ovenfor oss. Ærlighet med kjærlighet.

MEN! Det skjer mye positivt: Både RHNK (The Reproductive Health Network Kenya)og IPPF (International Planned Parenthood Federation) får til veldig mye bra. De har helsesentre for seksuell helse og mødrehelse, ungdomsklubb der ungdom får lavterskel informasjon og de har en telefoni-og digital «hotline» for de som ikke tør å møte opp fysisk - og alle disse tjenestene blir godt brukt.

Deres ambisjon er at menneskerettighetene skal være rammen for tjenestene og at alle tjenester skal oppleves fordomsfritt.

«Context is everything». Vi må forholde oss til realitetene vi er en del av og derfra pushe grensene litt og litt i en liberal og progressiv retning❤️ Det gjør disse fantastisk flotte menneskene her.

Tusen takk for at jeg fikk representere SRHR-nettverket på Stortinget, takk for at jeg fikk oppleve dette - mye lærdom tas med hjem🫶🏽

S*x og Politikk European Parliamentary Forum for S*xual & Reproductive Rights

Maisha Girls Safe House er en trygg havn for unge kvinner som søker et nytt liv. Mange har opplevd seksuelle krenkelser, overgrep og blitt sparket ut av hjemmet sitt av foreldre eller slektninger.

Jentene får støtte til å få saken sin behandlet i retten og hjelp til å vende tilbake til samfunnet.

Selv møtte jeg i dag flere av jentene, som gråtende delte av sine historier. De ba meg love at jeg skulle fortsette å fortelle deres historier når jeg snakker om vold i nære relasjoner - det skal jeg selvsagt gjøre.

De ansatte hadde en fagdag der jeg fikk holde en hilsen, og hva mer skal man si enn:

TUSEN TAKK❤️🙏🏽

Kenya!🇰🇪

På Stortinget har politikere fra alle partier slutta seg til SRHR-nettverket (seksuelle og reproduktive rettigheter).

På vegne av Stortingets SRHR-nettverk reiser jeg den neste uka på tvers av Kenya for å lære om landets helsetjenester.

Hva skjer når man man opplever vold i nære relasjoner? Hvilke helsetjenester har man som en LHBTQI-person? Hva skjer med de som blir gravide utenfor ekteskap? Hvordan er egentlig helsetjenestene i områder som Kibera (vi skal besøke tjenestene her).

Det blir lærerikt og givende å diskutere helsepolitikk globalt. Selv leser jeg internasjonale medier og holder meg relativt oppdatert. Men jeg er forberedt på mange sterke inntrykk _up close_ den neste uka.

Stay tuned🌹

SOMMERFERIE PÅ STORTINGET❤️

Det betyr at man kan være dobbelt eller trippelt så mye ute i Oslo🥰

De siste ukene har vært preget av sommeravslutninger med ungdom, felting der ute med utekontaktene og oppsøkende team - og ikke minst: Besøk hos ungdom på sommerjobb🫶🏽

I morgen går veien til Kenya. Stay tuned!😍

LOs sommerpatrulje besøker arbeidsplasser og sjekker at ungdom har det bra på jobb - og er bevisst sine rettigheter💪🏽

I dag er vi i Bydel Stovner, i Groruddalen, og vårt inntrykk er at kidsa har det bra😍 men flere som nevner at de burde lære mer om sine arbeidsrettigheter. Vi er enige!🤩

I tillegg fikk vi besøkt jobbsenteret på Stovner, som gjør en viktig jobb for å hjelpe ungdommen ut🫶🏽

Tusen takk for i dag❤️

Det er flere årsaker til at folk ikke får barn: For noen er det eksistensielle spørsmål, for noen handler det om klima og for en del handler det om økonomi (også er det sikkert flere årsaker som jeg ikke har nevnt her).

Vår jobb er ikke å si til kvinner «fød mer» som noen har gjort tidligere, vår jobb er å sørge for at de som ønsker seg barn opplever at barrierer fjernes.

Med Arbeiderpartiet i regjering sparer nå småbarnsforeldre titusenvis av kroner på å ha barn i barnehage og SFO/AKS. Deltakelse her er viktig for sosialisering, norskopplæring og ikke minst for likestillingen. Å spare penger her, betyr mer økonomisk handlingsrom og frihet til andre ting man vil gjøre i familien.

Barnehage og SFO er viktigere enn skattefradrag på hushjelp. For politikk er prioritering og politiske tiltak skal oppnå flere mål samtidig.💪🏽

LOVE IS LOVE🩷❤️🧡💛💚🩵💙💜

Danser til rytmene fra 10.klasse og
snart kommer Ne-Yo 🫶🏽

Oslo Pride🩷❤️🧡💛💚🩵💙💜

📸: Maria Saxegaard

SOMMERJOBB FOR UNGDOM I OSLO❤️

Utrullingen av den omfattende sommerjobb-satsningen er noe av det beste Arbeiderpartiet gjorde ved makta i Oslo😍

Ungdom får en sjanse, en mulighet til å bevise seg. Bygger CV og bygger selvtillit. Samtidig bidrar de i nærmiljøet sitt gjennom sommerjobbene sine🤩

I dag fikk jeg besøke ungdom på sommerjobb i Bydel Østensjø. De jobber på sykehjem, i dagligvaren og Rusken. De jobber hardt og de jobber sammen. Hjertet mitt ble varm i møtet med de🥰

Tusen takk for at jeg fikk besøke dere i dag❤️

Starter Oslo Pride-uka med daglig leder i Balansekunst, Joakim Albriktsen Aadland. Skål for at du kan være hvem du vil, og elske den du vil❤️

Når Erna Solberg angriper Jonas Gahr Støre for manglende innsats på kvinnehelse, må hun følge med på hva de selv faktisk har gjort👇🏽

I lovforslag, politikk, kroner og øre har vi gjort mer for likestilling og kvinnehelse💪🏽

Da var stortingssesjonen over for denne gang og ny sesjon starter i oktober🌹

Jeg er inni min aller første stortingsperiode - og for en reise det har vært! 2 år i justiskomiteen og over et halvt år i helsekomiteen.🤩

I helsekomiteen har jeg fått jobbe med helseberedskap, global helse, tannhelse, seksuell helse og ikke minst kvinnehelse - herunder abort. Mange saker som er viktig for mange - og jeg gleder meg til fortsettelsen❤️

Vil takke mine stortingskolleger Truls Vasvik, Even A. Røed og Stortingsrepresentant Tove Elise Madland for et fantastisk godt arbeidsmiljø. Sammen med dere føler jeg at jeg har lært mye, vokst mer og utfolda meg maksimalt.

Tusen takk til rådgiverne Martin, Linn, Steinar og Trude som bygger oss gode hver dag. Vi er heldige som har dere🫶🏽

Sammen har vi fått til mye bra for vår felles helsetjeneste - og det er jeg innmari stolt av!💪🏽

PS! Det er altså ikke 3 måneder med ferie. Selv tar jeg to uker ferie, ellers er jeg ute og besøker by og land💪🏽🌹

Vært hos NRK P2 og snakket om gode venn Renold T. Christopher og hans reise ut av skapet❤️

Vi gjør oss mange refleksjoner rundt hva kultur og verdier betyr i praksis. Høres oss gjerne når sendingen går i reprise 19.00 i kveld🥰

I disse dager er det mange som avslutter 13 års skolegang - med brask og bram🎉

De skal feires for deres iherdige innsats for å gjennomføre videregående opplæring💪🏽

Men minst like viktig:
De er våre «corona-babies».

Etter pandemien satte vi ned en koronakommisjonen, som fortalte oss hva vi gjorde riktig, hva vi gjorde feil, hvordan gikk det egentlig med Norge? Kommisjonen var veldig tydelig på dette: de unge bar den tyngste børen.

De unge satte livet på vent fordi de aller eldste holdt på å dø. De unge tok et for laget. Og det er hele samfunnet takknemlige for.

Jeg vet det begynner å bli par år siden nå, men det var likevel noen avgjørende år i livene deres, og Oslo hadde strengere nedstenging enn resten av landet, vi bor trangere enn resten av landet, derfor, på vegne av hele Norge, tusen takk til Osloungdommen❤️

Jeg har trua på at denne ungdommen vil være en del av løsningen for framtida vår. Jeg har trua på at gjennom alle prøvelsene de har vært gjennom, faglig på skolen og personlig i livet, har de kommet ut på den andre enden mer rustet enn noensinne, og har makta i deres hender til å lede oss inn i en bedre framtid.

Jeg siterer Nelson Mandela: «Sometimes it falls upon a generation to be great. You can be that great generation. Let your greatness blossom.»

Pride-måneden handler om fest, kamp og alt i mellom. Det handler også om å ta opp de vanskelige samtalene❤️

All honnør til Renold T. Christopher som forteller sin historie i podcasten «hemmeligheten».💪🏽

Helgen har vært preget av en del kjærlighetsfeiringer. Også må vi aldri glemme å ta de feiringene med i hverdagen også.❤️

📸: Maria Saxegaard

Alnaskolen er for barn og ungdom i alderen 15 - 25 år, som har, eller ønsker å ha en lederrolle i fellesskapsaktiviteter i sitt lokalmiljø innenfor idrett, andre fritidsaktiviteter, organisasjonsliv og frivillig arbeid ellers.

Alnaskolen har eksisterer i 15 år og heldige er vi i Oslo som får høste av disse unge lederne!

I dag - fikk jeg den store æren - av å vertskap for diplomutdeling får årets lederkull. Kjenner på enorm stolthet og glede over å se Groruddalens ungdom vokse opp til å bli ledere. Ungdommen fortjener det. Og vi fortjener de❤️💪🏽

KVINNEHELSE💪🏽

Arbeiderpartiets helsepolitikere tok i mot alle de ansatte i Norske Kvinners Sanitetsforening på omvisning på Stortinget denne uka❤️

Regjeringen gjør mye på kvinnehelseområdet - og mye mer skal gjøres. Kvinnehelse er ikke noe som skal skje på sida, kvinnehelse skal integreres i vår felles helsetjeneste.

Vi er stolte av vårt samarbeid med alle gode aktører som bidrar med sin kunnskap🤩Tusen takk for besøket🌹

Truls Vasvik Stortingsrepresentant Tove Elise Madland Even A. Røed Jan Christian Vestre

STØTTEGRUPPA 25. JUNI❤️

Noen møter gjør et sterkere inntrykk enn andre, sånn er det bare.

Denne uka fikk jeg bli bedre kjent med Espen Aleksander Evjenth fra Støttegruppa 25. juni🌹

Støttegruppa skal være en støtte og en stemme for berørte etter terroren i Rosenkrantz gate 25. juni 2022.

De jobber for å formidle berørtes erfaringer og behov i møte med resten av samfunnet. Som da jeg fikk møte de denne uka og lære om deres arbeid.

Tusen takk for kunnskapen dere bringer til bords, erfaringene dere deler og motet dere utviser. Dere er avgjørende❤️💪🏽

Kjære Renold❤️

I disse dager blir podcasten “Hemmeligheten", om din vei ut av skapet overfor familien din lansert og med det går du inn i rekken av pionerer i den skeive bevegelsen.

For over 15 år siden møttes vi. Jeg var på vei inn i politikken og du var på vei inn i FleRe (NRKs flerkulturelle traineeprogram).

Du var (og er) en pen, ung, sjarmerende, mann, med sexy bergensk dialekt. Du kan jo ane min skuffelse over at du var homofil: Denne jevngamle mannen, den eneste norsk-tamilske jeg hadde møtt som delte alle mine liberale verdier. Jeg hadde vært fornøyd med deg og foreldrene mine hadde vært fornøyd med deg. Check, check og check.

For da jeg var yngre, var jeg hellig overbevist om at familien min aldri ville akseptert noe annet enn en tamilsk mann. Dette skapte et stort problem: På grunn av den sterke negative sosiale kontrollen jeg vokste opp med, hadde jeg av ulike årsaker et stort avsmak mot tamilske gutter og menn. Jeg opplevde at mange av dem forfektet konservativt syn på kvinnerollen og ikke begeistret for sterke kvinner.

De valgte komfort framfor å gå utradisjonelle veier og bidra til demokratiet. Våre foreldre mistet fullstendig tillit til det demokratiet de flyktet fra på Sri Lanka. Du valgte journalistikken og det beundret jeg deg for. På Sri Lanka ble tamilske journalister drept under borgerkrigen.

En dag lagde vi en (tulle)pakt om at hvis jeg aldri fant en liberal tamilsk mann og du aldri klarte å komme ut av skapet, så kunne vi jo faktisk gifte oss og leve våre liv på vår måte. Vi kan gi våre foreldre det hindubryllupet og det heteronormative tamilske ekteskapet - også kunne vi jo gjøre hva vi ville.

Selv om jeg humrer litt av den lille pakten, så var det også noe alvorlig trist med det: Hvor mange mennesker finnes det ikke i vår verden som den dag i dag, i voksen alder, aldri får leve det livet de egentlig vil og må slå seg til ro med alternative løsninger - og som av naturlige årsaker blir belastet med psykisk uhelse? For man kan aldri ha hele helsa i behold, når man aldri får være seg selv - fullt og helt. (Tulle)pakten var også alvorspreget.

I årene som følger sklir livene våre fra hverandre, samtidig som vi har noe kontakt. Vi lever på hver vår måte et trippelt liv. Et liv med den tamilske familien, et liv med våre nærmeste venner og et liv med det norske samfunnet vi er så godt integrert i at folk ved første øyekast ikke tenker at noe er galt.

Denne måten å leve er et resultat av ønsket om å holde alt det som er kjært - også nært.

Debatten rundt negativ sosial kontroll er ofte enten eller, når den egentlig er både/og. Det er ikke sånn at vi enten vil kutte familien vår fullstendig ut, flytte til en distriktskommune og bo alene. Vi, som alle andre mennesker, er avhengig av vår familie. Nært eller fjernt.

På den andre siden er det også helt uaktuelt å leve i tråd med det alle andre i familien ønsker, basert på regler og normer andre har satt for en annen tid, et annet sted.

Du gjemte deg aldri helt bort, du svartmalte ikke familien din, du fant din vei gjennom flere år, og nå er fortellingen klar. For livet er ikke svarthvitt, den har så mange farger. For mange er ikke familien enten/eller, de er både/og, og den reisen det krever å ta for å forene våre verdener, våre triple liv, det har du nå tatt - med de kostnader det innebærer.

Så i dag skal du være stolt, Renold, for takket være deg, din stemme, både med denne podcasten og den rollen du tar for det norske flerkulturelle demokratiet hver eneste dag, det gjør deg til en pioner.

Og jeg tenker på alle de små gutter, jenter og andre kjønnsidentiteter som vokser opp, at de nå har en rollemodell å se opp til og - kanskje vil deres liv bli litt enklere - fordi DU var her.