Leger Uten Grenser

– Jeg husker at pappa tok oss med i bilen for å ta oss med til et trygt sted. Et fly begynte å bombe området. Jeg mistet bevisstheten i mer enn tre timer, og da jeg våknet, var jeg i et hus. Det er alt jeg husker.

Maya* var ni år da hun flyktet fra Syria. Nå er hun 21 år og bor i en flyktningleir i Arsal, nordøst i Libanon.

De siste månedene har Libanon trappet opp jakten på uregistrerte mennesker.

– Vi lever i konstant frykt, vi sover med klærne på for å være klare hvis de kommer og ber oss om å dra. De gjennomfører mange ransakelser i leiren og deporterer dem som ikke er registrert.

Maya er enke og offer for barneekteskap, og hun har flere barn. To av døtrene døde i en husbrann for fire år siden. Hun er redd hun ikke får sett barna sine igjen hvis hun blir deportert fordi familien til barnefaren er libanesisk.

– Jeg ber til Gud om at jeg finner en jobb for å sikre en bedre framtid for barna mine.

Hun ønsker å reise tilbake til Syria sammen med barna når situasjonen i landet roer seg. I mellomtiden hjelper hun andre i leiren som opplever psykiske helseproblemer.

– Jeg er en flyktning som dem og forstår følelsene og utfordringene de går gjennom. Jeg har fått psykologisk helsehjelp tidligere, og det gjorde meg sterkere.

*Navnet er endret.
Foto: Carmen Yahchouchi

7,3 millioner mennesker har blitt tvunget på flukt som følge av konflikten i Den demokratiske republikken Kongo. Mange har flyktet flere ganger ved nye eskaleringer i vold og kamphandlinger.

– Jeg har lett etter et sted hvor jeg kan leve i fred med mine ni barn og barnebarn. Under flukten døde fire av barna mine etter at en bombe eksploderte, forteller Marie-Thérèse Malifeza.

Hun er én av over 10.000 mennesker som bor i Bugeri-leiren i Sør-Kivu. Vi tilbyr psykisk helsehjelp, bevisstgjøring om seksualisert vold og behandling av alvorlig underernærte barn.

Mange bor i provisoriske telt uten tilstrekkelig tilgang til vann og mat.

– Jeg bestemte meg for å sende barna mine til en fosterfamilie så de kunne sove skjermet fra regnet. De kommer og besøker meg når de kan, sier Marie-Thérèse.

Hun er 80 år, og naboene gir henne grønnsaker slik at hun får noe mat å spise.

I år har det vært en overveldende økning i antall krigsskadde og pasienter som lider av sykdommer knyttet til dårlige levekår i Sør-Kivu. Det har også vært en økning i seksuell vold og underernæring.

– Vi ønsker fred så alle kan reise hjem igjen, sier Marie-Thérèse.

Foto: Hugh Cunningham

Flere titalls sårede soldater ble brakt til sykehuset, og våre ansatte ble brutalt vekket av at det ble skutt med maskingevær mot soverommene deres.

Sudan: Evakuerer sykehus etter gjentatte angrep

Hils på teamet vårt i Massakory!

Vi samarbeider med helsemyndighetene for å tilby helsehjelp til innbyggerne i Massakory, en by sørvest i Tsjad.

Her gir vi behandling og veiledning til familier og barn på sykehuset, og vi er til stede i lokalsamfunnene for å behandle underernæring og malaria.

Vi har jobbet i Tsjad siden 1981, hovedsakelig med mor-barn-helse, malaria, underernæring og vaksinering. Vi jobber også med det store antallet flyktninger fra Sudan.

Les mer om arbeidet vårt i Tsjad her: https://legerutengrenser.no/land/tsjad

Foto: Giuseppe La Rosa / Leger Uten Grenser

– De ansatte har slått spikere i veggen for å kunne henge opp poser med intravenøse væsker og medisiner som pasientene trenger. Det er en svært krevende situasjon, og teamet er utslitt, forteller sykepleier Cristina Roldán.

Sør-Gazas siste sykehus er på bristepunktet

I Øst-Tsjad har mennesker på flukt fra krigen i Sudan bodd uten skikkelig tak over hodet i over et år. Nå har regntiden startet, og vi deler ut presenninger, myggnett og såpe for å hindre at sykdommer sprer seg.

Tsjad: Vi øker innsatsen for mennesker på flukt fra krigen i Sudan

«Det viktigste dere kan gjøre, er å fortelle verden hva som skjer her».

Dette svarte direktøren for Khalil Suleimani-sykehuset på Vestbredden da vi spurte om hva vi kunne gjøre for å forbedre situasjonen.

Nødhjelpskoordinator Itta Helland-Hansen skriver om den kritiske situasjonen i Jenin og Tulkarem i denne kronikken i Trønderdebatt.

Med livet som innsats I Jenin og Tulkarem på Vestbredden gjør israelske styrker helsetjenester utilgjengelige når de trengs som mest.

– Det er én ting å tilby spesifikke helsetjenester, men noe helt annet å overbevise mennesker å komme når de frykter stigmatisering, sier helseveileder Agripina Toni.

Vi har jobbet med lokale «safe spaces» i Mombasa i Kenya siden 2021, da vi kartla store mangler i helsevesenet for ungdom og unge voksne i fylket.

Mange hadde opplevd tenåringsgraviditeter, utrygge aborter og seksuell og kjønnsbasert vold uten å få tilstrekkelig behandling.

Prosjektet tilbyr behandling, veiledning, seksualundervisning og oppsøkende helsehjelp. Senteret retter seg også mot grupper som har høyere risiko for hiv, blant andre s*xarbeidere, transpersoner, rusmisbrukere og menn som har s*x med menn.

– Det er bare mennesker. Når du bryr deg, viser respekt og interesse for å lytte, så åpner de seg, forteller helseveileder Barnabas Mwaivu.

Lhbt-personer er spesielt utsatte for diskriminering og ekskludering, også i møte med helsevesenet. Teamet vårt består blant andre av mennesker som selv har fått hjelp ved senteret eller opplevd stigmatisering som følge av hvem de er.

Foto: Nora Nussbaumer

– Det ville vært en ære om en bombe drepte oss alle sammen, slik at vi slapp å lide mer. Å dø sammen er bedre enn denne lidelsen, fortalte en person som flyktet fra sammenstøtene i Buthidaung.

Myanmar: Stanser medisinske aktiviteter på grunn av voldsom konflikt

Angrepene mot sykehus og sivilbefolkningen fortsetter i Al Fashir i Sudan, selv etter at FNs sikkerhetsråd har bedt om at de voldsomme kampene stanser.

Over 260 mennesker har blitt drept og flere enn 1630 er såret de siste seks ukene.

Vi vet ikke om sykehusene angripes bevisst, men det er avgjørende at de beskyttes og respekteres.

En farmasøyt ble drept mens hun var på jobb da det saudiarabiske sykehuset ble truffet av en granat fra Rapid Support Forces (RSF) 21. juni, og apoteket ble ødelagt.

Sykehuset, som vi støtter, var tidligere et spesialsykehus for fødselshjelp, men det er nå den eneste helseinstitusjonen i Al Fashir som har kirurgisk kapasitet og mulighet til å behandle sårede. På grunn av krigen har sykehuset mottatt et stort antall akuttpasienter og krigsskadde.

Også flere andre sykehus og klinikker har blitt angrepet, og alle de tre største helsefasilitetene i Al Fashir er skadd i kampene mellom den sudanske hæren (SAF) og (RSF).

Angrep på helseinstitusjoner burde være utenkelig, men vi er vitne til dette altfor ofte i Sudan. Dette må ta slutt nå!

Vi er dypt rystet og fordømmer på det sterkeste drapet på vår kollega Fadi Al-Wadiya, som ble drept i et angrep i Gaza by tirsdag morgen.

Fadi syklet til jobb og ble drept i nærheten av klinikken vår, der han behandlet pasienter.

Fadi ble 33 år gammel. Han var fysioterapeut, trebarnsfar og hadde jobbet for oss siden 2018. Våre tanker går til hans familie og nærmeste.

Drapet på Fadi er det sjette drapet på en av våre medarbeidere i Gaza siden 7. oktober 2023.

– Å drepe en helsearbeider mens han er på vei for å gi livsviktig medisinsk behandling til sårede etter de endeløse massakrene i Gaza, er mer enn sjokkerende. Det er kynisk og avskyelig, sier Caroline Seguin, leder for vårt arbeid i Palestina.

Fem andre mennesker, inkludert tre barn, ble drept i angrepet. Vi fortsetter å verifisere detaljene i denne forferdelige hendelsen.

Dette angrepet er nok et brutalt eksempel på de meningsløse drapene på palestinske sivile og helsearbeidere i Gaza.

– Hvis vi ikke klarer å få inn medisinske forsyninger til Gaza veldig snart, kan vi bli nødt til å stanse de medisinske aktivitetene våre, sier medisinsk koordinator Guillemette Thomas.

Kritisk mangel på medisinsk utstyr i Gaza Leger Uten Grenser opplever en kritisk mangel på viktige medisiner og utstyr på Gazastripen. Stengte grenser har hindret oss i å bringe inn medisinske forsyninger siden slutten av april.

Krigen i Ukraina har skapt store psykiske helseproblemer, og derfor åpnet vi et traumesenter i Vinnytsia i fjor. Les mer her: https://legerutengrenser.no/nyheter/ukraina-krigen-har-skapt-store-psykiske-helseproblemer

– Vi hadde ikke råd til behandling for Ahmed, og vi hadde så vidt nok til reisen. Her er behandlingen gratis, forteller Karima.

Da sønnen hennes på seks måneder fikk lungebetennelse, dro hun først til én klinikk, men behandlingen var for dyr. Hun reiste i tre timer for å komme til Al Qanawis-sykehuset vårt i Jemen.

Helsesystemet i Jemen har nærmest kollapset etter at krigen startet i 2015.

– Et av problemene er at avdelingene blir overfylt iblant. Det er vanskelig å komme seg frem til sykehuset, og noen ganger kommer pasienter for sent, forteller allmennlege Ola’a Al Hitari ved sykehuset.

Ahmed fikk behandling for lungebetennelsen og ble frisk igjen etter fem dager.

Vi har jobbet ved sykehuset siden desember 2020 og tilbyr fødselstjenester, driver en nyfødtavdeling og en operasjonsstue. Vi gir alltid gratis helsehjelp til våre pasienter.

274 mennesker ble drept og rundt 700 skadd da israelske styrker bombet tett befolkede områder sentralt på Gazastripen 8. juni.

En av våre palestinske leger, Hazem Maloh, bor i flyktningleiren Al Nuseirat og forteller om den traumatiske dagen:

«Sønnen min gikk på markedet, og i løpet av få minutter hadde alt snudd på hodet. Minutter føltes som timer. Det var lyder av missiler og eksplosjoner overalt. Vi visste ikke hva som skjedde. Alle skrek og løp i alle retninger. Det føltes som om det var verdens undergang.

Jeg løp ut i gaten og skrek: «Hvor er sønnen min? Hvor er sønnen min?» Jeg skrek så mye at jeg mistet stemmen. En time senere kom han hjem. Synet av frykt og redsel i ansiktet hans... Jeg har aldri sett dette hos et menneske.

Han var knapt i stand til å snakke. Han sa: «Pappa, folk har blitt sprengt i stykker! Barn, kvinner... hvorfor er det slik, pappa?»

Jeg ga ham en klem og gråt og gråt. For første gang følte jeg meg svak.

Etter det dro jeg til Al Awda-klinikken i Deir al Balah, som bare er noen meter fra hjemmet mitt.

Jeg så mange mennesker som lå på bakken. Noen var skadet.

Flere titalls var drept.

Mange av dem var naboene mine, venner eller familie. Raneem, datteren til en av mine nære venner, og faren hennes ble begge drept. Sist jeg så henne, smilte hun til meg og spurte: «Onkel, vil Leger Uten Grenser ansette meg når jeg er ferdig å studere?»

Mahmoud var også en flott mann. Han pleide å hjelpe meg mye med planting og dyrking i hagen. Dagen før han ble drept, plukket han opp veden foran huset og tente et bål for å lage nudler til barna sine. Han sa til meg: «Vet du, nå lager jeg bedre nudler enn maqluba». Mahmoud ble også drept på lørdag.

Rami var en fisker. Dagen før angrepet sa han til meg: «Vær klar, vi skal svømme i havet igjen når krigen er over.» Rami ble også drept.

Listen er for lang … Og jeg kommer aldri til å se noen av dem igjen.»

– Vi kan ikke lenger akseptere uttalelsene om at Israel tar «alle forholdsregler». Dette er bare propaganda, sier Brice de le Vingne, sjef for våre nødhjelpsprogrammer.

Gaza: De siste massakrene illustrerer en fullstendig dehumanisering av palestinere

Hvor mange flere mennesker må dø på det sentrale Middelhavet?

Sist uke mottok redningsskipet vårt Geo Barents et varsel om flere livløse mennesker i det sentrale Middelhavet. Vi hentet opp til sammen 12 mennesker som hadde mistet livet.

Samme uke reddet vi 165 mennesker i tre ulike redningsaksjoner. De gikk trygt i land i Genova i Italia tirsdag denne uken.

Vi vet at mennesker vil fortsette å ta den farlige veien over Middelhavet for å søke trygghet.

Europeiske myndigheter må opprette trygge og lovlige fluktruter for å hindre flere tragedier!

Foto: Frederic Seguin / Leger Uten Grenser

– Hvordan kan drapene på mer enn 800 mennesker i løpet av én uke, inkludert små barn, og lemlesting av flere hundre mennesker, betraktes som en militær operasjon som følger internasjonal humanitærrett? spør Brice de le Vingne, sjef for våre nødhjelpsprogrammer.

Såkalte trygge soner, flyktningleirer, en skole og flere lagre brukt av humanitære aktøer, har blitt bombet av israelske styrker i løpet av juni.

På kun én dag, lørdag 8. juni, ble 274 mennesker drept og rundt 700 skadd, ifølge lokale helsemyndigheter. Det skjedde da israelske styrker bombet tett befolkede områder sentralt på Gazastripen, deriblant flyktningleiren Al Nuseirat.

Angrepene har ført til uakseptable lidelser og illustrerer en fullstendig dehumanisering av palestinere.

Vi ber nok en gang om en umiddelbar og varig våpenhvile.

Foto: Karin Huster / Leger Uten Grenser

– Vi kan ikke la slike katastrofescenarioer gjenta seg år etter år. Hva skal til for at alle skal våkne og handle? spør Simba Tirima, vår landansvarlig i Nigeria.

Leger Uten Grenser slår alarm: Rekordmange alvorlig underernærte barn i Nord-Nigeria